Bokelskere.no

En briljering med tiden! Enten den stopper opp, er seig som tjære eller bare forsvinner ut i intet. Woolf favner over alle aspekter av den, blandet med en herlig stream of conciousness-aktig formidlingsevne. I et vanlig avsnitt veksles det mellom fri indirekte tale, indre og ytre handlingselementer og lynhurtige forbindelser mellom personene. En fryd og lese, men samtidig må man ofte lese samme avsnittet flere ganger for å se de mange perspektivene.
Blir ikke den eneste gangen jeg kommer til å lese denne.

Kanskje et noe sent svar; men for meg utgjør To the Lighthouse en av de svakeste klassikerne jeg har lest. Pompøs tematikk som ikke fører noensteds hen. Boken er springende, tildels usammenhengende; iflettet, nettopp, seig lyrisk prosa.

Boken begynner for så vidt med potensielt interessante karakterer. Problemet er at de aldri blir utviklet. Det blir heller ikke "tematikken": "...life, death and Mrs. Ramsay". Romanen ebber ut... og leseren klør seg i hodet over hvovidt han sitter igjen med noe som helst.