Bokelskere.no

Klar sekser denne gangen. Jeg har grublet litt på alle betraktninger og tolkninger i denne tråden, og det er nok det som gjør Per Petterson til en unik forfatter for meg: Han gir ingen klare svar, men krever at leseren grubler litt. For det første: Jeg syntes også begynnelsen var noe springende, men regnet med at løse tråder kom til å bli nøstet opp undervegs. Og det syntes jeg de gjorde.

Jeg tror forfatteren med vilje gjør Jim til en mer gåtefull person enn Tommy. Alt vi får vite om bakgrunnen hans, er at han har ei mor som er enslig (sannsynligvis også ensom), lærer og med en ganske streng kristentro. Skyld, samvittighet og ideen om å måtte gjøre seg fortjent til andre menneskers anerkjennelse er nok noe Jim har i ballasten hjemmefra. Han er sannsynligvis også ganske ensom: Vi hører ikke om at han knytter seg til noen andre enn Tommy, og siden Siri.

Det er Tommy som nekter, mener jeg. Han er bevisst og godtar ikke alle krav som stilles til ham, mens Jim forblir unnvikende og uhåndgripelig.

Slutten synes jeg er genial. Vi venter åndeløst på løsningen: Vil Tommy og Jim møtes ved brua, og i så fall: Greier Tommy å finne ord som kan vinne Jim tilbake? Men i stedet for "løsningen" får vi altså høre Siris historie. Hun har gått videre i livet uavhengig av broren og kjæresten, og blir på en måte den som sørger for at ringen sluttes. Mens leseren sjøl må gruble videre når det gjelder bestevennenes skjebne.

Jeg må berømme språket også, Pettersons ekstreme styrke: Så hverdagslig, nesten banalt, og likevel så følelsesladd. Dialogene og beretningene i første person er fulle av underforståtte budskap og meninger - jeg bøyer meg nok en gang i støvet for Per Petterson!