Sist gang Petterson ga ut roman ble han tildelt både Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Høstens roman har så lang innbragt Bokhandlerprisen og strålende anmeldelser. Jeg føyer meg inn i rekken av begeistra lesere. Dette er et av høydepunktene fra bokhøsten 2012.
Romanen handler om barndomsvennene Jim og Tommy som møtes helt tilfeldig en natt i september 2006. De har ikke sett hverandre på 35 år. Denne natten opplever de begge å bli innhentet av fortiden. Begge møter sin far etter mange års fravær, for deretter et kort øyeblikk å møte hverandre. Vi følger Jim og Tommy den påfølgende dagen og gradvis avdekkes deres historie.
Romanen er delt opp i mange deler. Fortellerteknisk får vi høre de samme historiene fra flere synsvinkler. Gjennom dette grepet lar Petterson oss ta del i de ulike følelsene og tankene som utløses hos personene. Vi får servert fragmenter av historien som etterhvert kan settes sammen til et slags bilde. Det er godt språklig, nøkternt og underfortalt. Anbefales!
Viser 3 svar.
Jeg hørte på P2-lytternes kåring av årets bok i påsken (podcast). "Jeg neker" kom jo på 2. plass hos P2-lytterne (men de sa den kunne kommet på 1. plass - det var veldig jevnt). Uten at P2 dikterer det jeg skal lese, så var det interessant å lytte til erfaringer og resonnementer anmelderne gjorde seg. Ditt innlegg her har dyttet "Jeg nekter" fremover i lesekøen min! Den står nå på lista over norske romaner jeg vil lese i år.
Interessant at du nevner Jims far. Men har han virkelig møtt faren sin? Selv om moren i sin alderdom fortalte hvem han var, er det vel ikke særlig sannsynlig at Jim kan ha kjent ham igjen i det lille øyeblikket vi får beskrevet i begynnelsen av boka?
Helt enig! Petterson er lettlest, han skriver flytende uten at det går ut over historien(e) og den litterære kvaliteten. Har lest de andre store Petterson-romanene 2 ganger hver, og om et år eller tre er det denne boka sin tur for andre gang.
Sist sett
