Hemmeligheter fra historiske epoker er noe for alle!
Like før påske koste jeg meg med en ungdomsroman som egner seg godt for voksne også. Boka jeg mener er Katakombens hemmelighet. Tidligere av Egeland har jeg lest: Åndebrettet, Ragnarok og Skyggelandet. Så jeg visste på forhånd at Egeland er en meget talentfull spenningsforfatter.
Som mange vet så har ungdomsromaner blitt meget populære i de åra og leses av både unge og voksne. Noe som er en god ting, bare folk leser så er jeg fornøyd! Det er også herlig å lese en helnorsk ungdomsroman istedet for alle de amerikanske som blir skrevet av nesten bare kvinnelige forfattere. Ikke noe galt med det, men godt med litt forfriskninger for den målgruppen også.
Katakombens hemmelighet handler om fjortenårige Robert som er med moren sin på en spennende ekspedisjon i Roma, men det er ikke hvilken som helst ekspedisjon det er snakk om. Moren hans har en jobb mange kan misunne. Hun er nemlig arkeolog. Hun graver i møkka for å finne historiske ting. Robert har tillatelse av skolen å være med henne så lenge han skriver en oppgave om det, noe han syns er helt topp! De skal nemlig undersøke en noe ukjent katakombe. I katakomben finner de et mystisk skrin og noen rare symboler. Robert blir spesielt opphengt i et av symbolene og begynner å utforske på egen hånd, noe som kan sette livet hans i fare.
Spenningen i denne boka er vannvittig god. Et genitrekk er at det er med litt bilder også (bilder fra Roberts "mobiltelefon" samt "egne notater" som bidrar til at denne romanen blir mer virkelig. Det føles ut som om man selv er med på denne spennenden oppdagelsesferden. Det gjør hele innholdet mer levende og opplevelsesrik. Man leser ikke historien, men man er selv i den!
Har også virkelig sansen for at historien blir forfalt fra forskjellige perspektiver. Den blir fortalt av Robert, Munkeordenen og Suzy Lee som observerer noe skremmende i verdensrommet. Syns det blir mer engasjerende når det blir fortalt fra forskjellige perspektiver. Det blir ikke så monotont.
Det fine også med denne romanen er at det er en grei måte for ungdom å lære litt historie på gjennom Roberts egne notater. Man lærer noe nytt mens man lar seg underholdne. Det jeg vil trekke ned litt er morens forhold til jobben sin. Robert gjør mange grundige undersøkelser om historiske symboler og diverse på nettet, biblioteket, gjennom å snakke med noen eksperter osv, men når han snakker med moren sin om bakgrunnshistorier angående symboler og slikt som han har funnet ut, vet ikke moren hans noe særlig om det og hun kaller seg for arkeolog? Det får meg til å stusse litt. For min del virket det som om Robert var arkeolog og ikke henne, for til tider visste han og fant ut mer enn det moren gjorde, hun som er utdannet til å være arkeolog. Det blir litt feil på en måte ... men skjønner jo konseptet.
Bortsett fra det er Katakombens hemmelighet uten tvil en spennende og fascinerende bok som garantert er like spennende for gutter og jenter, ungdom og voksne. Skulle ønske det var en oppfølger selv om det ikke er hentydning til det.
Sist sett
