Bokelskere.no

Jeg leser egentlig ikke dagbokaktige blogger selv. Som det ble påpekt litt lenger ned, så har også jeg litt inntrykk av at mange som utleverer seg sterkt på nettet kanskje ikke tenker helt på hvor mange som faktisk kan finne frem til en - og eventuelt menneskene (f.eks. egne barn) man blogger om. Kanskje særlig dette med egne barn. Det å skrive om seg selv må man jo nesten bare få lov til, da går det jo eventuelt bare utover en selv om det går galt, men jeg synes man skal være svært forsiktig med hvor utleverende man er med andre. Barn blir jo store nok til å google seg selv en gang, de også, og det gjør vennene deres også. Hvordan fremstår øvrige familiemedlemmer om man for eksempel skriver om (sin egen side av) konflikter og problemer som de er del av?

Nå har jeg ikke lest bloggen din, men du sier at du er veldig utleverende. Skriver du om ting du synes det er helt ok at fremmede (a la kollegaer og sjefer) finner og dømmer deg utifra? Gir du eventuelt et godt nok bilde av deg som person til at det faktisk er greit at du blir dømt utifra den? Er det informasjon du synes det er greit at blir tatt opp av f.eks. intervjueren på et jobbintervju?

Jeg leser forøvrig mange bokblogger (og har en selv). Er også innom endel andre blogger med temaer som interesserer meg, for eksempel matblogger. Rosablogger med mote og sminke får jeg ikke særlig mye ut av selv, men det er jo åpenbart et marked for det - og mange av disse jentene (og noen gutter) har truffet en nerve med den nisjen, så man kan ikke annet enn å gratulere. ;)

Hei!Ja,jeg er ganske åpen og ærlig om meg selv i det "virkelige" liv også,og ville ikke skrive om ting jeg ikke vil kunne svare for i ettertid. Barnas navn er ikke nevnt,så å google de fører ikke til bloggen,ei heller om mitt navn googles.Samtidig er ikke dette noe jeg ønsker å holde hemmelig i lengden,og en god samtale om temaene jeg tar opp skal gjennomføres når jeg føler at de er moden for det.

Dette minner om en diskusjon vi hadde her på bokelskere for en stund siden.
"Hvorfor bruker du ikke ditt egentlige navn på bokelskere.no"
Som egentlig er et godt spørsmål.

Mitt argument for IKKE å være "meg" er at jeg ikke vil forbindes med hva jeg leser i andre fora.
Ikke at jeg er flau, jeg diskuterer gjerne bøker, men... JEG vil styre det, jeg vil ikke at noen skal styre det for meg.

I forbindelse med denne "hvorfor er du anonym"-diskusjonen gjorde jeg etpar søk på forskjellige bokelskere, både de som var anonyme og de som ikke var det.
Og det var mye interessant å finne ut, bare man visste hvor man skulle gå hen.
Jeg fant navn, adresser, familier, inntekt, politisk tilhørighet... Og ikke bare på de med fullt navn!

Om noen ønsker å være på nett med fullt navn og adresse, så er det helt ok. De får selvfølgelig lov. Men når man begynner å sette sammen det man finner om folk på nett, så får man veldig mye interessant informasjon!
Så er spørsmålet om man ønsker at andre skal ha den informasjonen.

Nå avslører jeg nok min noe naive tankegang, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noe problem å bruke fullt navn på nettet, så lenge man bruker vanlig folkeskikk og ikke avslører mer enn man er komfortabel med. Jeg har ikke noe problemer med at noen velger å være anonyme og om det er fordi man ikke ønsker å legge ut hele boksamlingen sin så har jeg forståelse for det.

De fleste bruker daglig fullt navn i det virkelige liv, det betyr at mange av de man er i kontakt med kan få tak i akkurat samme informasjon. Jeg ser selvfølgelig at man "treffer" flere personer på nett og at det dermed kan være et større problem, men dette er info hvem som helst kan finne.