Den første boken om Kiara er fantastisk. Jeg var rett og slett solgt fra da jeg åpnet boka. Boka ble lest så altfor fort (er jo en måned til neste kommer..), brukte ca 3 timer på den.. Historien er vel egentlig typisk Sandemo, men samtidig ikke.. I de fleste historier holder hun seg til Norge/Sverige og omegn, men denne gang finner handlingen sted i Irland, med opplysninger om gælisk kultur og språk. Sandemo har en fantastisk evne til å få med fakta og informasjon om plasser og hendelser uten at det blir kjedelig! (en grunn til at jeg bestandig har klart meg bra i historie timene, takk Sandemo!)
Hun skriver som vanlig fengende og interessant, du blir helt hektet.
Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre den dagen Margit Sandemo slutter å skrive bøker.
Boka har ett snev av romantikk, overnaturlige hendelser, og prøvelser. Altså en “typisk” Sandemo oppskrift!
Gleder meg til neste bok kommer!
Det eneste som bekymrer meg er om hun får avsluttet serien på en bra måte siden det bare er tre bøker? Vi får bare vente å se..
Viser 2 svar.
Hm, denne boka gikk ikke rett hjem hos meg. Jeg synes Sandemos bøker er best når hovedpersonen er "alene mot verden". Når bøkene handler om en venneflokk og alle personene blir jeg-personer (får vite hva de tenker), tapes dramatikken. Og så hengte jeg meg opp i at Kiara og vennene bare forsyner seg av hestene i stallen til godset der hun jobber og drar av sted i flere dager. Man endte opp i tukthus for slikt i de dager.
Skjønner den, boken ble litt tam i forhold til andre serier/bøker Sandemo har skrevet tidligere.
Men ellers syns jeg den var bra ;)
Godt poeng, utrolig hvor mange forståelsesfulle mennesker de møter siden de bare kan ta hestene uten at det får konsekvenser..
Sist sett
