Etter å ha nærmest "slukt" "Den glemte hagen", var det med mildt sagt store forventninger jeg gav meg i kast med den monstrøse "En svunnen tid".
Ettersom lesingen skred fram, ble boka mer og mer en tyngende murstein, - på mange måter. For all del, - plottet er flott, strukturen i boka er flott...... MEN: Hvorfor må den være så laaaaaaaang??! Et fint virkemiddel er nettopp å dvele i tanker, stemninger og det som ellers foregår i karakterenes hode, men dette er å trekke det for langt, min kjære Kate. Du trenger ikke utdype absolutt ALT.......Kanskje er det meg som er en utålmodig sjel, men jeg synes dette ble uttværing av poenger og stemninger. Beklager altså, men jeg forventet mer "driv".
Sukk... mener ikke å være slem, men dette ble paradoksalt nok for "tynt" for meg.....
Sist sett
