Dette er bok nummer tre, og den foreløpig siste om Mikkel Holo fra Flåm og kollegene hans. Jeg har fått bøkene i litt annen rekkefølge fra biblioteket (1-3-2), slik at dette er den andre jeg leser. Det anbefales å lese dem i riktig rekkefølge, da det fortelles litt her om det som skjedde i de tidligere bøkene.
Bøkene har en del kvaliteter jeg liker: sympatiske politifolk, som man får akkurat passe innblikk i privatlivet til – et privatliv som ligner på folk flest sitt. Videre en god beskrivelse av lokalsamfunnene handlingen foregår i. Bøkene er passe tjukke (tynne), ca 230 sider, og det fungerer fint at de er skrevet på nynorsk. I det hele tatt er bøkene skrevet på en slik måte at det er trivelig å lese dem, selv om hendelsene kan være hardkokte nok.
I den første boka lot forfatteren oss få noe innblikk i gjerningsmannens tanker underveis. Det fortellergrepet er forlatt her, vi får bare noen drypp inn i ulike bipersoners/ofres verden.
Plottet er bra, og oppklaringen er til dels imponerende, både i bredde og dybde. Det som kanskje ikke er helt etter læreboka er at vi som lesere får se totalbildet på et forholdsvis sent stadium (med kanskje en tredel igjen), slik at leseren har liten mulighet for tidlig å ane sammenhengen. Men det er ikke noe stor aber slik jeg ser det.
Jeg gleder meg til å lese den boka jeg ennå har liggende i serien, og håper det kommer flere.
Viser 1 svar.
Ja, jeg likte også boka! For meg er det en ekstra bonus at mye er svært lokalt, bl.a. ble det andre mordet foretatt i en av de mest brukte treningsrutene mine. Derfor ei stjerne ekstra, femmer fra meg og.