Helen gjør klart gjesterommet til sin venninne Nicola. Nicola har kreft i siste stadium og er oppgitt av legene. Hun kommer fra Sydney til Melbourne for å følge et alternativt behandlingsopplegg. Nicola er en overdådig, divaaktig, aristokratisk kvinne, som nekter plent for at alt håp er ute. Helen er den jordnære, praktiske og skeptiske. I tre uker bor Nicola på gjesterommet mens hun gjennomgår den ene hårreisende behandlingen etter den andre. Helen steller for henne, lager mat, skaffer smertestillende og holder på å forgå av frustrasjon over venninnen som ikke vil innse at slaget er tapt. Vi suges inn i frykten og sorgen, men også omsorgen og kjærligheten mellom venninnene. Først og fremst er Helen sinna. Hun er rasende på Nicola som klistrer på seg et smil selv når hun ikke kan sitte oppreist, på de alternative behandlerne og på Sykdommen og Døden. Det store sinnet gjennomsyrer Helen og gjør henne helt utslitt.
Boka er lavmælt, men intens. Det er tydelig for meg at forfatteren er et menneske som har levd et liv, som forteller noe ekte og sant. Dette er rått og desperat, fryktelig og rørende. Historien er faktisk basert på en hendelse i forfatterens liv, og det er derfor hun har valgt å gi hovedpersonen sitt eget navn. Hun vil vise de stygge følelsene vi kan få i møte med alvorlig sykdom og død. Dette er en liten bok som gjorde stort inntrykk på meg.
Jeg tror de fleste empatiske mennesker kan like denne boka, og alle som har mistet noen de var glad i til kreft eller annen sykdom vil finne ekstra mye å kjenne seg igjen i.
Viser 2 svar.
Dine bokanmeldelser er gode og informative! Jeg har nå lest flere av dem om bøker jeg aldri hadde hørt om før, og noen av bøkene frister såpass at de har havnet på den lange lista av bøker som jeg skal lese :)
Tusen takk! Kan ikke få bedre tilbakemelding enn det : )
Sist sett
