Bokelskere.no

Forfatterparet Kroken & Kolden fra Lom , har skrevet sin andre krim med lokalt tilsnitt som heter Døden kjem med bussen.

Litt om handlingen:
En buss med en død passasjer kommer til Vågå. I Lom stiger en annen kvinne av en annen buss. Flere i bygda død en brutal død. Lensmann Sylfest Seljestad, en eldre litt utbrent tjenestemann og betjent Jørgen Vold må løse en vanskelig sak som har dype røtter i fortiden. (oversatt fra baksideomslaget sånn ca)

I boka møter vi lokalsamfunnet, besøker de lokale hotellene som Fossheim og Nordal, kjører til Bøverdalen og er innom både Lom og Våga, samt Oslo. Lom er Brimiland, hvor kjendiskokk Arne Brimi i sin tid drev turisthotellet Fossheim. Vi møter også forfatterene selv på et marked i Lom. En morsom liten gest i historien. Jeg har vært i Lom flere ganger på tur til fjelltoppene i Jotunheimen, og har allltid kost meg med den artige dialekten hos lokalbefolkningen.

Det er den dialekten jeg hører for mitt indre når jeg leser denne boka. Den er skrevet på nynorsk, så den er lett å omarbeide til Lom og Vågådialekt. Det er noe eget å lese bøker fra steder man har besøkt som man har fått litt forhold til.

Når det gjelder boka forøvrig, så synes jeg den er litt morsom, med lette underfundige humoristiske innslag. Men så veldig spennende er den dessverre ikke, før vi nærmer oss slutten. Det skjer mye i boka, og det er mange folk involvert, og det er litt vanskelig å huske alle sammen før jeg har lest en stund og bladd meg tilbake noen ganger. Språket er lett. Jeg kan tenke meg at dette er en krim som fint kan passe i solveggen eller foran peisen i påska.

Hele blogginnlegget her: http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/03/lokal-krim-fra-lom-og-vaga-ddem-kjem.html#more

Her er min omtale:
http://karisbokprat.wordpress.com/2013/05/12/kroken-og-kolden-doden-kjem-med-bussen/

Det er gledeleg å sjå at nynorsk vert nytta innan krimsjangeren. Nynorsk kan faktisk brukast til det meste, - ikkje berre poesi og høgprosa.

Forfattarane skriv lett og greitt, og er gode på miljøskildringane. Når det gjeld person-skildringane derimot, har forfattarane ein del å gå på. Her er ingen djupe psykologiske analysar, - og det kan heller ikkje forventast. Men personane er for enkle og trauste, nesten karikerte, samstundes som persongalleriet er lite oversiktleg.

For røynde krimlesarar er nok boka for enkel og for langsam. Handlinga manglar ein del driv og spenninga er berre tidvis til stades. Likevel vil eg anbefala boka om du er ute etter ei lettlest og grei krimbok.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.