Etter å ha lest den fantastiske Robopokalypse, så måtte jeg sjekke ut hva annet mister Wilson har skrevet. Og da kom jeg over Amped.
Boken er satt et stykke inn i fremtiden. Folk har fått operert inn amper, medisinske maskiner i hjernen. Noen av dem stopper epilepsi og andre nevrologiske sykdommer. Andre hjelper mentalt tilbakestående barn til å få normal intelligens. Noen av barna blir faktisk veldig smarte. Disse ampene kan også kobles til mekaniske proteser for å få dem til å fungere bedre. Nivået i paralympics er blitt mye høyere enn hos vanlige idretter.
Og selvsagt har jo militeret brukt dette for å lage supersoldater.
Men dette er jo Amerika. Grupper som kjemper for "pure humans" spretter opp, og fanatikerne karrer til seg makten. Plutselig er "amper" laverestående borgere. De har ikke lenger lov til å inngå avtaler. Blir samlet i ghettoer og viljen er høy for å utrydde dem. (høres kjent ut?)
Boken er på langt nær så god som Robopokalypse, men er en spennende og actionfyllt fortelling, som er vel verdt å få med seg. Jeg gnisset tenner over behandlingen ampene fikk og hisset meg skikkelig opp over all urettferdigheten.
Men utover i boken skjer det noe. Det virker nesten litt som om forfatteren får det travelt med å bli ferdig. Det som til å begynne med virket som en tankevekkende skildring av en dystopisk fremtid, ender opp med å bli en ren action-historie om en "superhelt".
Det er ikke noe i veien med slike action-historier, jeg liker dem veldig godt, men starten fikk meg til å tro at dette var en helt annen type fortelling, og da ble jeg selvsagt litt skuffet.
Sist sett
