Den svakeste boka Dahl har skrevet. Klisjeene hagler og referansene til musikk og film virker påtatte. Hovedpersonen Lena Stigerstrand er svakt tegnet i forhold til hvordan Gunnarstranda og Frohlich, som nå er bipersoner har fremstått i de tidligere bøkene. Plottet holder mål uten at det blir særlig spennende. Til det er de språklige svakhetene for store.