Jeg fikk også litt sånn "hva er alt styret om?" når jeg leste denne boka.
Nå vil jeg uansett kalle det en bra bok, av en god forfatter i nærheten av sitt beste. Men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor den har blitt så vikitg for "min generasjon". (vi som er født på første halvdel av 70 tallet).
Jeg har inntrykk av at dette var den store referanse boka når jeg gikk på videregående. Nå blir jeg veldig fort skeptisk og lettere "anti" når der er noe "alle" liker, og noe man liksom må lese. Så jeg leste ikke boka da, men først i voksen alder etter at Bisettelsen kom ut leste jeg alle tre på rad. Og jeg synes det var verdt å lese, og godt skrevet, men hva er det med den som appelerer så fælt til min generasjon? For den handler jo om generasjonen til mine foreldre. Jeg tror LSC og faren min er født samme år til og med. Og selv om min far er fra rotfast arbeiderbakgrunn og LSC er fra beste vestkant, så ville jeg tro at han burde få mer ut av den boka enn meg. Men det virker ikke som 50 talls generasjonen, eller 68'erne, har trykket den like hardt til sitt bryst som oss.
Eller tar jeg feil?