EN GANSKE SÅ AMBIVALENT FØLELSE er det jeg sitter igjen med. På den ene siden fattet jeg en enorm godhet for en av bokas hovedpersoner og håpet inderlig at det hele ikke ville få det utfallet som jeg fryktet og som forfatteren hele tiden la opp til. Nå når boka er ferdiglest, vet jeg ikke hvilken følelse som er sterkest: Er jeg mest trist fordi det gikk som det gikk eller føler jeg mest snytt fordi handlingen var så forutsigbar? Ikke desto mindre, jeg ble virkelig revet med under lesingen, så det må vel bety at boka tross alt var godt skrevet.
Viser 1 svar.
Mer forutsigbar enn Arven. Og denne boka syntes jeg ikke var like bra som Arven heller. Men allikevel en veldig bra bok til underholdning ;)
Sist sett
