Bokelskere.no

Jeg står veldig og vipper mellom terningkast 4 og 5. Eller mellom 2 og 5, for den saks skyld. Boka er gripende, forstyrrende, sår og ærlig. Tidvis syns jeg han skriver knallgodt om ensomhet og sjalusi, men iblant blir det bare for mye for min smak. Det smøres på noe så inn i helvetes tykt. Jeg vurderte å legge den fra meg ved et par anledninger fordi jeg rett og slett syns det var slitsomt/irriterende/ekkelt å lese. Men det var vel kanskje Sæterbakkens intensjon og - hva vet jeg. Det er vel uansett en grunn til at jeg fullførte. Og jeg må jo bare sette litt pris på en bok som vekker såpass mye følelser i meg.

(Jeg skriver forøvrig dette rett etter å ha lagt fra meg boken, så jeg er nok ganske farget av de siste 40-50 sidene.)

Jeg er enig med deg. Sæterbakken roter det voldsomt til mot slutten. Jeg kommer til å snakke varmt om denne boka til venner, men jeg kommer også til å anbefale dem å droppe de siste 50-70 (?) sidene. Hva var greia med den såkalte voldtekten? Og kveldene med Zombie? Og hvorfor i all verden tok han livet av katten??

Selv om boka til slutt blir altfor mye og det føltes som om jeg leste en helt ny bok, klarer jeg ikke å gi den noe annet enn toppkarakter. Jeg elsker sårheten Sæterbakken får frem i Aksel, og jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i disse følelsene. Jeg har aldri lest noe så genuint, sterkt og rått om kjærlighet før (selv om Hanne Ørstavik kan måle seg), og redselen Aksel bærer rører meg veldig.

Jeg gleder meg til å lese mer fra Stig Sæterbakken.

Helt enig i at den tidvis er fantastisk - det er derfor jeg sleit/sliter sånn med å gi den terningkast. Men jeg anbefaler den hvis noe spør om den er verdt å lese, for det er den jo definitivt.