"Boktyven" av Markus Zusak, 05.08.12 konkluderer jeg med er veldig bra. Fortellerstemmen er noe for seg. Vet ikke om jeg skal røpe hvem det er, men det er noen alle har hørt om. Handligen spinner seg rundt ei lia jente som flytter inn til sine fosterforeldre rett før andre verdenskrig. Gode skildringer av et lite barns inntrykk og forståelse av krig, makt og avmakt. Den er godt skrevet, og kapitlene blir presentert i stikkordsform før de begynner. Et annet fortellertriks er uthevede tekster som skal støtte hendelsene. Godt skrevet, spennde, trist, dramatisk, men samtidig en varm bok om vennskap og om viktigheten av å prøve kose seg så godt man kan, ut i fra de mulighetene omgivelsene gir.
Med sine ca 530 sider, må vel boka betegnes som en murstein. Jeg las 400 av dem i ferien. De 130 siste las jeg etter at hverdagslivets mas og tjas var et faktum, og det kan være at det påvirket inntrykket om slutten. Da følte jeg at historien skred saktere frem, metaforene og utmalingene sto litt i veien for spenningen.
Uansett en bra bok, som gir oss en påminnelse om at det er ikke døden vi skal være redd for; det er de som fremskynder den som er problemet.