Denne boka leser jeg nå - men jeg er like ved å legge den fra meg i kategorien "avbrøt". Det står bakpå at den handler om sorg. Ja det gjør den også. Men hittil handler den mest av alt om å være innlagt på en psykiatrisk avdeling, og nå er jeg snart halvveis i boka. En kort gjennomblading viser at samme tema fortsetter utover.
Ikke noe galt i å lese om psykiatri, men det står ikke ett ord om det i all oppramsningen bakpå boka. Det burde vært nevnt der, i og med at det opptar en så stor del av temaet. Selv er jeg nokså mettet av romaner fra psykiatrien, som jeg leste især da jeg var ung student.
Hvis noen har lest denne boken, og har noen gode argumenter for å fortsette den, så skal jeg revurdere om jeg vil gidde å fortsette å lese den likevel.
Viser 7 svar.
Hei Bente! For meg er Å drepe en drage ei bok du må lese fordi du har lyst, og når du er i rett humør, ikke fordi noen sier at du skal. Jeg leste den langsomt, nøyaktig og prøvde å være åpen. Sorg rammer mennesker på helt forskjellige måter. Noen distanserer seg, noen gråter, noen vil ikke snakke, noen mister perspektivet. Om du leser ut hele boka får du et portrett av en kvinne som etter sin sønns død er aleine. Helt aleine. Hun mister seg sjøl, eller kanskje hun rømmer mer inn i seg sjøl, fordi det er for vanskelig å være Else Hammer, hvis eneste barn nettopp er død.
Husk også at baksidetekster som regel er hastverksarbeid fra forlagets side, og at det som står bakpå som regel kun dekker en brøkdel av innholdet.
Hei...jeg bare lurer på...kanskje ikke du vet det, men kanskje noen andre her vet....om denne boken er noe lik som Karin Fossum sin "De gales hus"? Likte veldig godt den boka i hvertfall.
Jeg synes Å drepe en drage og De gales hus har noen likhetstrekk, men likevel er de litt ulike. De gales hus handler jo litt om flere personer, mens Å drepe en drage handler mest om hovedpersonen, og litt om sønnen hennes og legen. Jeg tror kanskje også De gales hus er lettere å leve seg inn i...? Måten hovedpersonen takler sorgen på er ikke helt a4. Men jeg likte både denne og De gales hus, så sjansen er der for at du også liker denne. :) Uansett er den så kort at det er ikke noe stort tap hvis du er misfornøyd etter å ha lest den.
Hei! Jeg har ikke lest "De gales hus", så det veit jeg dessverre ikke. Men noen andre her inne har sikkert lest begge to. Jeg vil anbefale deg å lese "Å drepe en drage" uansett, jeg synes den er veldig god:)
Det jeg liker ved "Å drepe en drage" er at det er en slags komikk oppi tragedien. det gjør at den på mange måter handler mer om det å klare seg gjennom sorgen, enn om sorgen i seg selv. jeg tenker at det (noen ganger) er ganske kort vei fra psykiatrien til det normale liv blant folk i gata, og det er nettopp det som gjør boken bra. Else er jo en oppegående dame, i hvert fall sånn jeg ser henne, og reaksjonsmønsteret hennes interesserer meg. Det er dette reaksjonsmønsteret som gjør at jeg tror du kan ha glede av å lese videre, men når det er sagt: jeg syns ikke vi skal nøle så mye med å legge bøker fra oss og ta opp en ny i stedet. det er så innmari mange bøker. Ofte kvier jeg meg for å legge noe i kategorien "avbrøt", fordi jeg syns det er urettferdig overfor forfatteren osv., men flere av de bøkene som ligger der, har havnet der fordi det ikke passet så bra å lese dem akkurat da, og hvis du, som du sier, er mettet av romaner fra psykiatrien, syns jeg du skal la den følelsen styre. det hadde nok jeg gjort.
Takk for et godt og fyldig svar! Jeg skal på hytta om et par dager, har bestemt meg for å ta med en annen bok dit, og så får jeg se om jeg gidder å lese Drepe Dragen boken fram til da...
Jeg leste likevel ferdig "Å drepe en Drage". Er glad jeg gjorde det, syns andre halvdel var bedre enn første, i alle fall begynte det å handle om mer enn bare en psykiatrisk klinikk. Da handlet den mere om sønnen og sorgen. Jeg gir den bare terningkast 4.
Sist sett
