Bokelskere.no

Enig i dine refleksjoner her. Det var ikke så lett å "bli kjent" med Aslak, men det er hevet over tvil at han virkelig elsket sin datter. Jeg ble mer nysgjerrig på om moren Hanne er så "smågal" som forfatteren beskriver henne. Hun er jo en "kunstnersjel" og blir fjern og distansert når hun er i skrivemodus, og sikkert oppfarende og til tider svært eksaltert. Men var hun mindre glad i Emma enn faren? Jeg synes det mest interessante med boken er det psykologiske aspektet og de spørsmål den reiser.

Helt enig meg deg i at Aslak virkelig elsket sin datter. Ikke alle fedre går i den grad opp i sine barn. Her ble jeg virkelig rørt av Bjørnstads beskrivelser. Men som du sier er behandlingen hans av Aslaks sorg langt svakere. Og når det gjelder Hanne? Hun reiste jo fra datteren sin da hun forlot mannen. Ligger det ikke en slags egoisme i hennes ønske om hevn? La du forresten merke til reaksjonen til familien som fikk skutt i stykker vinduet sitt? Disse foreldrene er langt mer storsinnet. De har ingen betenkeligheter med å la sønnen senere ha kontakt han som utløste det nesten drepende skuddet.