Hehe, takk Marit, min opplevelse av An-Magritt var ikke som en "tungvekter", det tok ikke så lang tid før jeg fant bokas egen rytme og ble dratt med... Jeg oppfattet det springende språket som lekende, selv om budskapet var alvorlig nok. Jeg må bare komme gjennom de første tredve sidene i Plogjernet, så er jeg vel i gang igjen... Da er det nesten verre med fantasyboka jeg nettopp har trådd i gang med, den er en tungvekter rent fysisk så jeg må stable opp boka og ut fra sjangeren, siden de første hundre sidene kan regnes som innledningen, opptakten til handlingen - det kaller jeg en tung innledning...
Problemet litt nå er kanskje at jeg har behov for å dvele ved det jeg leser, og det har jeg ikke hatt tid til før i dag!
Viser 1 svar.
Lykke til med fortsettelsen!
Sist sett
