Lykke til, Wolfcat! Spent på å høre hvordan det går med deg og Plogjernet. Oppfatter at An-Magritt fant veien til ditt hjerte.
Viser 5 svar.
Takk, Lillevi! Det har gått ufattelig sakte i det siste, er ikke langt nok til at boka har tatt tak i meg, slik An-Magritt gjorde... Langt mellom hvert forsøk også. Trenger nok litt lykke på veien, ser det ut til, når inspirasjonen til å lese har manglet!
Hvis leselysten mangler, er det kanskje ikke så lurt å tvinge seg gjennom de virkelige tungvekterne? Ta en pause og få i deg litt lettere kost, så merker du kanskje abstinensen etter ei stund og kjenner suget etter kvalitetsstoffet igjen!
Hehe, takk Marit, min opplevelse av An-Magritt var ikke som en "tungvekter", det tok ikke så lang tid før jeg fant bokas egen rytme og ble dratt med... Jeg oppfattet det springende språket som lekende, selv om budskapet var alvorlig nok. Jeg må bare komme gjennom de første tredve sidene i Plogjernet, så er jeg vel i gang igjen... Da er det nesten verre med fantasyboka jeg nettopp har trådd i gang med, den er en tungvekter rent fysisk så jeg må stable opp boka og ut fra sjangeren, siden de første hundre sidene kan regnes som innledningen, opptakten til handlingen - det kaller jeg en tung innledning...
Problemet litt nå er kanskje at jeg har behov for å dvele ved det jeg leser, og det har jeg ikke hatt tid til før i dag!
Lykke til med fortsettelsen!
Stå på, min venn.
Sist sett
