Bokelskere.no

Såvidt jeg minnes, synger Annemarta skvalderkålens pris også. Din lovtale til brenneslen minnet meg i alle fall på at skvalderkål visstnok kan spises - det er noe i det der med å spise seg gjennom ugresset i stedet for bare å meie det ned eller rykke det opp....

Jo'a, jeg slår garantert til den dagen jeg kommer over et eksemplar av "Urtehagen på Knatten"! :-)

Det kan godt tenkes at Annemarta har hyllet skvallerkålens pris også, men ikke i 'Urtehagen på Knatten' (I hvert fall ikke i min utgave). (Skvalderkål er forøvrig dansk stavemåte.)
Pass på når de nye, grønne spirene av skvallerkål dukker opp til våren. Det er jo fantastisk flott at vi kan bruke friske planter med masse næring rundt oss helt gratis. Nyspiret skvallerkål kan brukes som salat, og mange mener at den er helt på høyde med ruccolasalat i smaken. Den er full av C-vitaminer og mineraler den også, så her kan man godt spise seg gjennom ugresset, ja! :)

Nei, der kan du se: det er nok på tide at jeg leser Urtehagen på Knatten en gang til. (Forresten kan det godt være at ordboken sier at "skvallerkål" er normert norsk skrivemåte - men du skjønner at jeg er vokst opp med "enorme" mengder skvalderkål i hagen, og en uttale med en alldeles distinkt D i ordet. Så derfor blir det helt feil for meg å skrive "skvallerkål" - sorry!) Jeg er veldig glad i ruccola - så det spørs om jeg ikke må ut under hekken til våren og ta meg en jafs... ;-D

Kjære venner, jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over Annemartas Urtehagen på Knatten. Vanskelig å sette fingeren på eksakt hva det var, men jeg husker at da boken var fullført, tenkte jeg: Dette stoffet kunne hun (Annemarta) gjort mer ut av. Kanskje var det språket (forventet noe mer poetisk), kanskje var det organiseringen av stoffet (kunne ha vært mer matnyttig)...

Tja - noen stor LITTERÆR opplevelseer det ikke snakk om. Ikke som jeg husker, heller. Det er mer en "rusle-bok" - litt løst og litt fast ("flanerier" kalte Odd Eidem det vel - ikke at jeg har sansen for Odd Eidem, altså, men betegnelsen har noe for seg.... Forresten, kanskje det var Arne Hestenes som drev med de flaneriene?). Men jeg husker den som a) interessant (mange planter jeg hørte om for første gang, eller lærte noe nytt om) og b) stemningsfull. Eller kanskje "trivelig" er et bedre ord? Men det hører muligens med til historien at jeg for min del liker veldig godt sånne bøker som blander historier og oppskrifter litt hulter til bulter.... (kanskje jeg bare liker litt rot?....)