Jeg holdt ut til side 140 (av180 s) denne gangen etter oppfordringer i denne tråden, men denne flisa av en bok og jeg er og blir uvenner:) Jeg synes det er noe snobbete over det hele. En romantisering av den edle arbeideren som et vesen nærmere naturtilstanden enn Hjorth og hennes hjelpeløse kommunikasjonsrådgiver. Leste også med interesse et bokbad med Gamlemshaug i Postkom som en av bokbaderne fra Nei til EUs landsmøte. Han var snill med Hjorth og sa de kjente seg igjen, men at de tillitsvalgte i romanen minnet mest om postansatte på 1970-tallet og at de som var tillitsvalgte i romanen ikke ville vært typene for det i virkeligheten. Det tenkte også jeg da jeg leste romanen. Tillitsvalgte i norske fagforeninger er kompetente politisk bevisste mennesker og ikke naive troskyldige som ser verden igjennom brev og mystiske historier. Ja, som er så søte og oppriktige, men akk så ubehjelpelige når de skal forfatte et leserinnlegg. Nei, anmelderrosen i dette tilfellet må skyldes at anmelderne deler snobberiet. For meg blir ikke romanen troverdig.
Viser 1 svar.
Kostelig, den sammenlikningen med 70-tallsansatte. Naive og troskyldige. Jeg sr den. Montro om det også er derfor hun har plassert dem i Alta -).