Jon Michelet har fått kritikk for karakterer som har encyclopediske egenskaper og oppstyltede dialoger. Sannheten er at romanen er en sann svir å lese. Ja, det er kanskje lettbeint underholdning, men med en alvorlig klangbunn. Her er krigsseilernes "glemte" historie og geografisk kunnskap en masse. Det er jo en litterær krysning av historiebok og reiseskildring.
Halvor og kameratene blir man glad i, og latteren sitter løst i de fantastisk "over-the-top" samtalene om obskure øyer og skjær på de syv hav. Er man glad i geografi og reiseskildringer så er det en fest å lese Skogsmatrosen - om man leter etter dyptloddende karakterskildringer så sett seil annensteds.
Takk Jon for en fin seilas - jeg gleder meg til fortsettelsen!
Viser 3 svar.
Dette var jaggu en knallbok, jeg seiler selv og har vaert flere av plassene Michelet beskriver. Dialogen er ogsaa lignende som jeg moette paa sjoen naar jeg reiste ut. Og vi hadde mange originaler da ogsaa. Naa har det blitt litt mer stroemlinjeformet paa sjoen. Jeg likte boka, og gir den klinkeklar 6 og gleder meg til aa lese fortsettelsen i trilogien.
Er veldig enig i din omtale av Michelets bok. Den er underholdende, og i tillegg til det får leseren greie på mange fakta, både om livet ombord, om krigshistorie og om geografi. Jeg reagerte i starten på all den nærmest lærebokaktige informasjonen i dialogen, men synes likevel at selve historien var så interessant at jeg valgte å lese videre med en positiv innstilling. Og det ble bedre etterhvert! Michelets grep om komposisjonen er bortimot perfekt, etter min mening. Krigens begivenheter og de politiske diskusjoner får vi greie på via mannskapets samtaler og den dyktige "Gnisten" som holder alle orientert og oppdatert etter beste evne. -Gjennom hovedpersonens dagboksnotater blir det hele både personlig og nært. Som barn og barnebarn av sjøfolk, leser jeg dette med en spesiell interesse. Min bestefar seilte i konvoi under krigen, men ville aldri senere snakke om sine opplevelser. Han opplevde ikke selv at noen av de skip han var på ble torpedert, men hadde garantert sett og hørt mye grusomt. Denne boken gir meg innblikk av hvordan han kan ha hatt det som pumpemann ombord. Min far var maskinist i handelsflåten på 50 og 60-tallet, og jeg kjenner igjen stemningen fra det han senere fortalte meg. Dette er en bok som gir meg innsikt, og jeg takker Jon Michelet for en stor leseopplevelse!
Veldig enig i det du skriver,savner Skramstad & co allerede.
Sist sett
