Bokelskere.no

Mener du å si at denne boken er grei, hvis du ønsker å lære mer om spiseforstyrrelser, men har du et personlig forhold til det, så finnes det bedre bøker der ute?

Nei. Jeg mener at om du vil lese om emnet pga skoleoppgave eller bare generelt (jeg skal ha den på en liste om bøker som tar opp emnet), er den fin å lese. Men ellers er det ikke en så bra bok at den trenger å leses, med mindre man selv vil fordi den virker interessant. Bruk heller tiden på Engelsfors-trilogien for eksempel.

Men hver sin smak, dette er bare min mening. Alle står selvsagt fritt til å lese det de vil.

Eller kanskje boka ikkje falt heilt i smak sånn litterært sett, men at ho fekk noko ut av å lese om emnet? Og så er det jo greit å vere open for at andre kanskje likar boka, sjølv om den ikkje direkte bergtok denne lesaren?

Yes, det var nettopp det jeg mente! :)

Jeg har aldri forstått at folk har behov for å svare på andres vegne.

Og jeg skjønner ikke folks behov for å være hurpete på diskusjonsforum. Herregud!

Beklager, det skal aldri gjenta seg! Eg har truleg misforstått konseptet her på bokelskere. Har heile tida tenkt at private samtalar, der andre ikkje er velkomne med innspel, foregår i innboksen, og at opne trådar på forumet er tilgjengelege for alle. Så feil kan ein ta!

Du tok ikke feil :) Du hjalp jo bare til med å tydeliggjøre det Lotte skrev, og jeg forsto Lotte på samme måte som deg. En bok kan jo være bra (firer på terningen) uten å være fantastisk og bergtakende. Sånne innlegg som ditt kan jo få trådstarter til å tenke "takk, det var jo akkurat det jeg mente å si!" Man blir jo som regel bare glad for å bli forstått av noen :)
Jeg sykler rett inn i diskusjoner her selv, jeg. Her er det åpent for alle, det er jo litt av vitsen. Hvis jeg ser at noen har en lang "samtale" og helt tydelig snakker forbi hverandre, kaster jeg meg gjerne på med mine velmente, men kanskje uriktige tolkninger. Har aldri falt meg inn at det skulle fornærme noen....

Jeg står ikke med noen fasit på konseptet her inne. Det jeg personlig skiller mellom er å komme med innspill i en diskusjon og det å svare på vegne av andre. Det siste synes jeg er en uting.

Ok. Mitt innspel var tenkt som ei forklaring på kva som kan gjere at nokon anbefaler ei bok som ein kanskje ikkje syns er kjempegod. Det var ikkje tenkte som eit svar på kva Lotte syns. Eg forstår at du var ute ett svar frå Lotte, men sidan dette er eit diskusjonsforum tenkte eg det kanskje var interessant å vite noko om kva andre syns om saken og. Men det er mogeleg eg formulerte svaret mitt dårleg.

Dersom du hadde lest boka og hadde en mening om den, så forstår jeg. Men å forklare og svare på vegne av andre, mener jeg blir helt feil. Hvordan kan vi vite hva andre tenker og mener om en bok annet enn det de skriver her. Og noen ganger kommer ikke det helt tydelig frem, da er jeg interessert i bokanbefalerens svar og ikke hva du eventuelt tror. Forstå meg rett.

Du ser vel at bokanbefaler Lotte selv synes at Bentes kommentar var oppklarende? Synes ikke tonen din her var noe koselig, gretemor...

Eg forstår kva du meiner, men eg forstår ikkje heilt spørsmålet ditt til Lotte. Ho skriv at litterært sett er boka middels, men tematisk interessant (om ein vil lese om det aktuelle emnet). Dette syns eg er ei heilt kurant forklaring på kvifor boka ikkje bergtok ho, men likevel anbefaler den til andre. Og difor tillot eg meg å svare, på heilt generelt grunnlag, på korleis ein lesar nokre gonger kan anbefale bøker ein sjølv ikkje falt heilt for. Eg meinte ikkje å uttale meg om denne spesielle boka, og det har eg ikkje noko grunnlag for å gjere heller då eg ikkje har lese boka.
Men om du oppfatta at eg svarte for Lotte, så beklagar eg innblandinga.

Det er greit at du ikke forstår spørsmålet mitt, men med all respekt det var ikke stilt til deg.

Nei vel.

Jeg tror ikke du har tatt feil.