Å lese Hjorth er litt som å løpe. Det er et ork å komme i gang, plutselig er man avhengig. Men man trenger alltid tid og ro for å lese henne.
Jeg synes det er noe magisk ved Hjorth, selv i de dårligste romanene hennes.
Viser 1 svar.
Utmerket formulert!
Har aldri tenkt på at det er løperen i meg som gjør at jeg er hjorthfan.