Når man har levd en stund så er det gjerne slik: Man tror man har lest og fordøyd "alt" om jødisk lidelse, at man har et distansert og avklart forhold til 2000 år med overgrep. Så leste jeg denne. Boka går mellom alle intellektuelle filtre og treffer der den skal treffe. Den er lettlest, tidvis humoristisk, men selvfølgelig først og fremst smertefull. Individ og samfunn, kropp og sjel, livsmot og destruktivitet er flettet sammen på en måte jeg ikke har sett før. Jeg vet ikke om jeg noen sine vil orke å lese den igjen, men den sitter der den skal sitte. Anbefales på det varmeste.
Viser 1 svar.
Denne boka gjorde stort inntrykk da jeg leste den for mange år siden, og jeg har flere ganger vurdert å lese den på nytt. Jeg husker ikke detaljer fra den lenger, men bare følelesen av at det var en usedvanlig god bok.
Sist sett
