Ikkje den beste av Paasilinna etter mi meining, men tok seg opp på slutten og blei ganske fornøyelig
Viser 11 svar.
Enig i det, det er jo mange gode påfunn, men denne syntes jeg ble litt vel usannsynlig, for meg er De hengte revenes skog bedre på røverhistoriene. Men for all del, underholdende og lettlest.
Jeg likte denne boka. For her handler det om mye mer enn galskap og humor. Her går noen gamlinger til sin egen private krig mot staten, og hevner seg ved å lage et fullstendig kaos av sitt eget livsverk, fordi staten ikke lenger ser verdien av å subsidiere de finske bøndene.
Men her finnes også alvorlige undertoner.
Kan finske bønder overleve i et EU-samlet Europa, uten subsidier fra staten? Magre vegetarianere/naturister på utflukt får sine pass påskrevet; det er ikke lett å overleve på røtter og urter i de finske skoger. Oksekjøtt og skikkelig mat må til for å få tilbake vett og sunne kropper. Og ikke minst tar han opp spørsmålet om hvordan vi skal behandle og ta vare på våre gamle, senile mennesker i vår siviliserte verden...
"Den senile landmåleren" har så absolutt en politisk undertone.
Hva med alle gamlingene som ikke lenger vil finne seg i å innrette seg etter samfunnets regler, som ikke finner seg i å bli "tatt vare på" av velmenende instanser, men vil leve sitt eget liv etter egne forutsetninger? Er det plass til, og ikke minst: behov for, alle gamlingene? - Har finske bønder livets rett i et EU-samlet Europa? Dette er viktige politiske spørsmål som dukker opp i "Den senile landmåleren".
Og jeg berømmer Arto Paasilinna for hans måte å sette fokus på disse sakene på.
Jeg synes denne boka er helt ok som røverhistorie, men den politiske kommentaren blir litt for overfladisk.
Jeg er enig med Emmeline Vinter i at den ikke er så veldig gjennomført, og dermed verken tullete eller kritisk nok til å nå helt til topps. Likevel er den absolutt underholdende, en god firer, vil jeg si.
Det er fullt mulig å gjøre bruk av humor, satire og annen "galskap" for å belyse samfunnsproblemer og politiske vedtak.
For meg kommer undertonene helt klart fram i de fleste av Paasilinas bøker. De handler ikke bare om galskap, og de er ikke bare røverhistorier. De har alle et eller flere underliggende budskap, for den som er villig til å se etter dem.
Selvfølgelig er det mulig å gjøre bruk av humor, satire og annen "galskap" for å belyse samfunnsproblemer og politiske vedtak.På sitt beste blir det fantastiske bøker av sånt. Jeg synes bare ikke Paasilinna lykkes så veldig godt med det i denne boka.
Sjekk Oversetterblogghttp://oversetterblogg.blogspot.com/2010/03/om-oversette-paasilinna.html
Eg leste denne etter "Harens år" og vart rett og slett litt skuffa. Skal igang med "Den ulende mølleren" etterkvart, og håper den er betre.
Ble også litt skuffa av denne. Ikke like gjennomført og "tullete" som de andre.
Nei, det stemmer nok at den ikke bare er tullete; den har alvorlige og politiske undertoner, noe som gjør den et hakk bedre enn bare en humorbok, etter min mening.
sant nok. Jeg forventet en bok i samme stil som de andre og fikk noe annet. Skal gi de to nye til pappa i julegave så får jeg lest de jeg også. Tordengudens sønn syns jeg høres helt fortreffelig ut.
Ja, hvis du har sansen for litt ablegøyer med trosretninger og merkelige (og latterlige) religionsutøvelser, så er Tordengudens sønn midt i blinken! ;)
Sist sett
