Gjennom en narrativ fortelling om Breiviks liv får vi en forståelse av hvilken barndom og oppvekst han har hatt. Det er en fortelling om nettopp "veiene til Utøya". Spesielt hvorfor psykologer i barndommen mente at det burde finne sted en omsorgsovertalese opplevde jeg som viktig å forstå. Forfatteren trekker også frem flere situasjoner i Breiviks sin oppvekst som illustrerer hvordan han gjentatte ganger forsøkte å både finne tilhørighet og skape seg "sitt eget selv", eller som forfatteren så riktig påpeker sin egen "avatar".
Det er også en en annen linje gjennom boken, som handler om det multikulturelle Norge. Denne tråden er mer gjemt i Breivik sin historie så det er vanskelig å vite hvilken holdning forfatteren har til det ideologiske prosjektet om å skape et multikulturelt samfunn. For egen del fikk jeg mange tanker etter å ha lest boken. Like mye knyttet til vårt samfunn som til Breiviks sin historie.
Viser 1 svar.
Denne skal jeg i gang med nå. Spent.:.)