Må innrømme at jeg ikke tenkte på han da jeg leste det. Konteksten og formen er ihvertfall helt ulik. Han iscenesetter seg selv, Hjorth en dame i 30-årene, han utfolder seg på mangfoldige detaljrike sider, mens Hjorth er knapp i stilen og boka ei lita flis:)
Viser 1 svar.
Interessant at dere sier det, for det var akkurat Knaus jeg tenkte på da jeg skrev omtale av denne tidligere iår. Det med - å gå så nært at alt blir fjernt og universielt -. Ikke alltid det fungerer, men vi er jo alle maur i universets tue og jeg skjønner tanken med å lengte etter noe større - følelser, lidelser, mening, mål.. Til advarsel er jeg mer enn normalt begeistret for Hjorth og har drevet subjektiv fangirling på blogg i flere år -)
Tredje person Entall er, som også nevnt over, også min favoritt