Bokelskere.no

"Hjemme pakket jeg ikke ut. Tente ikke lyset. Satte meg på stolen i entreen og ble sittende med ytterklærne på. Jeg kom ikke til å få sove, kom ikke til å få arbeide, men det var ikke tungt nok, ikke fælt nok, jeg forsto dem som dunker hodet i veggen, jeg ville ha hjernerystelse og blod. Dro kofferten de tre trappene ned igjen, satte meg i bilen og kjørte tilbake. Det ble mørkt mens jeg kjørte, det kom snø."

Skulle tro det var fra en av Karl Ove Knausgård sine bøker, - dette avsnittet her...

Må innrømme at jeg ikke tenkte på han da jeg leste det. Konteksten og formen er ihvertfall helt ulik. Han iscenesetter seg selv, Hjorth en dame i 30-årene, han utfolder seg på mangfoldige detaljrike sider, mens Hjorth er knapp i stilen og boka ei lita flis:)

Interessant at dere sier det, for det var akkurat Knaus jeg tenkte på da jeg skrev omtale av denne tidligere iår. Det med - å gå så nært at alt blir fjernt og universielt -. Ikke alltid det fungerer, men vi er jo alle maur i universets tue og jeg skjønner tanken med å lengte etter noe større - følelser, lidelser, mening, mål.. Til advarsel er jeg mer enn normalt begeistret for Hjorth og har drevet subjektiv fangirling på blogg i flere år -)

Tredje person Entall er, som også nevnt over, også min favoritt