Endelig! Fantastisk oppfølger! Åsa Larsson kan skrive fengende krimbøker! Dette var virkelig verdt å vente på synes jeg!
Jeg har likt de fire første bøkene om Rebecka Martinsson veldig godt. En stor del av årsaken til at jeg liker bøkene så godt, er Larssons beskrivelse av menneskene, naturen og de mellommenneskelige forholdene. Jeg elsker Rebecka og hennes måte å være på og tenke på. Hennes væremåte ovenfor sjef og kollegaer er bare herlig, og hun takler godt både en innimellom dårlig sjef og håpløse kollegaer. Hun går sine egne veier, men hun kommer alltid frem med hodet hevet, og en løst sak!
Larssons kombinasjon av nåtidens aktuelle sak og et kjærlighetsforhold for hundre år siden er flott knyttet sammen. Jeg storkoste meg med lesingen av denne boka, og hadde problemer med å legge den i fra meg. Brukte bare litt over en helg på den. Oppbyggingen av spenningen, og informasjonen til meg som leser, synes jeg bare er helt topp. Ingen dødpunkter i boka, bare spennende og interessant lesning!
Når jeg er inne i boka, og lever meg inn i handlinga, klarer jeg ikke å se om det er noen svakheter med oppbyggingen av plottet, om det er svakheter i løsningsmetoden, eller om det er andre elementer som forfatteren har brukt lettvinte snarveier til, jeg bare er der, midt inne i handlingen, og nyter det hele! Og det er så godt!
Jeg håper virkelig at Larsson ikke bruker så lang tid på neste bok, det blir vanskelig å vente så lenge en gang til! Jeg må snart få vite hvordan det går med forholdet til Måns, hvordan Krister klarer seg videre, hvordan Rebecka innretter sitt privatliv alene eller sammen med noen. Det er helt klart flere ting som Larsson har å skrive videre på, og jeg er sikker på at hun også klarer å komme på et godt plott minst en gang til!
Dette er en spennende og leseverdig krim, som jeg anbefaler på det sterkeste til alle elskere av krim og spenning! Det er en stor fordel å lese bøkene i riktig rekkefølge, da jeg synes historiene til hovedpersonene er vel så viktige elementer i denne serien som krimplottet.
Viser 6 svar.
Leste den første boka hennes, og husker at jeg ikke likte den spesielt godt. Men så fikk jeg denne, og den var jo utrolig bra!
Boka er alle tiders; spennande, nervepirrande og eksotisk. Her er villmark, barske jegrar, hundar, bjørnar og ulvar.
Skildringane frå gruvesamfunnet i Kiruna og dei harde kåra menneska hadde der for 100 år sidan, gjer boka ekstra leseverdig.
Er så enig, historiene hennes flyter bare bedre og bedre, denne er like bra som den forrige, som jeg også ga toppkarakter. Fortellingen er komplett og flott balansert - denne sommeren skal jeg til Kiruna og Tornedalen og se meg om, fordi jeg vil gjerne se om jeg finner igjen stemningen. Fantastiske beskrivelser av mellommenneskelige forhold, natur og ikke minst av oppførselen til hundene! Hunder har det med å bli for animert og lite troverdige i romaner, men disse tilfører glede og ekthet i handlingen.
Informasjoner om steder, personer og hendelser begynner å bli bredspektret, fyldige og fargerike. Så ja, disse bøkene kan man få mer ut av ved å lese dem i kronologisk rekkefølge. Jeg har likt Krister fra første stund og lurt på hva Rebecka skal med Måns...
Plottet i denne fortellingen er ikke ny, men tilstrekkelig intrikat vevd og med avsløringer på rette tidspunkt, viser likevel Åsa at hun behersker å lage en flott krimhistorie... Utvilsom sekser fra meg! Finner ingen verdens ting å trekke! Så spennende at jeg brukte bare timer på den!
Ja, enig med deg unntatt i spørsmålet om hva Rebecka skal med Måns. . . Han er jo en ulv.
Hehe, slik jeg ser det er det heller Måns som skal noe med Rebecka... Hun har jo bare faglig bruk for han...
Her er en link til en svensk blogg som beskriver veldig godt hva jeg selv mener om boka og forfatteren!
Sist sett
