Eg syntes dette er ei tankevekkande bok fordi ho gir eit så ærleg og usminka bilde av situasjonen og sjukdommen til hovudpersonen. Ho er jo ei ressurssterk jente som har gått "i lås" på eit vis. Ho hatar seg sjølv og livet sitt, ho ønskjer berre å sove. Samtidig er ho på veg til noko betre kanskje? Eg syntes ho skriv godt - og har ein fin humor midt oppe i alt det traurige. Ho er slave av alle reglane sine om når og kva ho kan eta. Eg syntes det er interessant også å lese det ho skriv om å vera på nettet - hennar liv der kontra hennar liv i den vesle leiligheten. Kan det vera at denne jenta har levd for mykje virtuelt eller på nett? At det ho treng er å kome tilbake til mora og oppleve nærheiten igjen og slik sett starte på nytt å nærme seg det "reelle" livet.
Eg håper Linnea Myhre vil fortsette å skrive - gjerne fleire romanar - ho er eit talent!
Viser 1 svar.
Enig! Var skeptisk til denne boken, men ble overrasket. Det var jo kjempebra, og hun er veldig flink til å skrive.
Sist sett
