Bokelskere.no

Denne skuffet meg.
Jeg sparte boka og begynte på den lille julaften og tenkte at dette var en bok jeg kom til å sluke og kose meg med i jula. Dessverre stemte ikke dette. Jeg har brukt 3 uker på å slite meg igjennom den.
Syns det ble altfor mye "tomsnakk".
Skjønner at jeg nok har gått glipp av noe som ikke har lest den første boka, men likevel.....
Lurte lenge på om boka skulle få en 2er av meg. Endte meg å gi den en 3er fordi jeg likte de siste ti sidene godt. Jeg er håpløs på å gi terningskast. Blir aldri enig med meg selv, for syns egentlig ikke denne fortjener så mye som en 3er...

Denne boken ble ikke det helt store for meg heller er jeg redd. Jeg var fullt klar over rammene rundt boken - at det var noe helt annet enn debutboken som jeg ELSKET og at det var selvbiografisk, men jeg har slitt meg gjennom den snarere enn kost meg. Litt lang og pludrete, mye følelser og krumspring, selvsagt også høydepunkter og gode partier, men alt i alt blir det ikke toppscore hos meg.

Ser at vi har litt forskjellig oppfatning av boken, jeg leste den ut på under en uke.

Dette er en kompleks bok, den handler om sykdom, redsel, debutboken, drømmer, litteratur, usikkerhet, selvbilde, kjærlighet, den andre boken og veldig mye mer. Det er fullt mulig å lese den uten å ha lest den første boken, "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg", men det er helt klart en fordel. Mathea er med oss gjennom hele boken og det gir ett ekstra lag til den om du har lest den først. For meg er denne boken på en måte delt opp i tre, selv om alt er sammenhengende og filtrert inn i hverandre.

De første 150-200 sidene følger vi henne i det dypeste mørke av sykdommen, med depresjon og angsten for å dø før hun har fått lov å leve. Hennes desperasjon for å bli frisk og en del av verden. For en som er kronisk syk selv er det lett å kjenne seg igjen i frykten, redselen for å forsvinne uten å levd, uten at noen vet at du levde. Kanskje er det derfor hun desperat ønsker å få utgitt en bok, på denne måten kan hun udødeliggjøre seg selv.

I den andre delen av boken følger vi henne på veien ut av dette mørket, gjennom hennes kamp for å venne seg til verden igjen, samtidig som hun fortsatt sliter med angst og sykdom. Hun gjør alt hun kan for å fullføre den første boken og for å få utgitt hjertet sitt. Hun blir mer involvert i bokverden, både gjennom studier, omgangskrets og litteratur.

Tredje del er mer om prestasjonangst, den første boken er ute og nå er det på tide å begynne på den kritiske andreboken, samtidig som hun er redd for å bli syk og igjen bli oppslukt i sykdommen. Den handler også like mye om løsrivelse og selvstendighet.

Om du ikke skjønte det av omtalen så er jeg over gjennomsnittet begeistret. Hun skriver veldig bra og bruker ulike skriftlige virkemidler som er sjeldent å se. Det er en humoristisk undertone, en snodighet som til tider kan være litt irriterende, men som først og fremst er sjarmerende. Personlig synes jeg denne er mye bedre enn den første, samtidig som jeg ser at denne ikke hadde vært det den er uten den.

Skjønner at jeg nok har mistet endel da jeg ikke har lest den første boka, men det var dette med sykdommen som fikk meg interessert i boka. Å lese den første boka frister heller ikke nå da jeg ikke likte denne bedre.
Jeg vet veldig mange synes denne er veldig bra, men jeg syns dessverre ikke det. Nå er det jo en stund siden jeg leste den så husker ikke helt hva jeg tenkte om den... Bøker jeg ikke liker fester seg sjelden særlig godt. Liker bøker der vi får masse tanker, følelser osv så vi virkelig blir godt kjent med personene. Syns det ble for mye overfladisk i denne.
Men syns det er interessant å lese om veien mot utgivelse og ting rundt det!

Det er det som er så interessant med disse diskusjonene, vi har alle forskjellig oppfatning av den samme boken, og det er lov. Jeg var også i utgangspunktet ute etter selve sykdommsfortellingen, men jeg ble like imponert av hennes "utenomsnakk". Som jeg sier under så er ikke jeg en av de som ble veldig begeistret for den første boken, så jeg ville nok heller ikke valgt å lese den om jeg ikke likte denne. Nå vurderer jeg allikevel å lese "Jo fortere.." om igjen, mens jeg har fremgangsmåten fra denne boken i bakhodet.

Helt enig med deg!
Jeg skulle derimot virkelig ønske at jeg klarte å se det samme som deg (og mange med deg) i boken.

Har du lest boka om Mathea nå? Altså Skomsvolds førstebok? Tror du vil ha stor glede av begge to om du leser dem i rekkefølge. Jeg er midtveis i Moinstermenneske disse dager og koser meg
:-)

Nei, jeg har ikke gjort det... Det er så mange bøker som står å venter på å bli lest, som jeg ser frem til å lese, så det har ikke blitt noe med den boka som jeg ikke har noen særlig tro på. Er noe med det der å ta fatt på en bok av en forfatter som tidligere har skuffa...