Boka handler om innvandrere i Finland, integrering og rasisme. Om unge muslimske innvandrerjenter som forsvinner.
Et spennende og stadig aktuelt tema som jeg hadde forventninger til. Omslagsbildet gjorde også at jeg fikk forventninger om en spennende krimbok.
Forfatteren var ny for meg.
Leena Lehtolainen viste seg å skrive temmelig omstendelig og ensidig. Alt som skjer i boka, blir kun sett fra politietterforskeren Maria Kallio sitt synspunkt. Masse oppramsinger om hva hun gjør, ikke gjør, hva hun tenker og ikke tenker om det aller meste. - Det ble rett og slett i kjedeligste laget.
Bare tørr etterforskning med tørre, lite livaktige etterforskere, intervjuer av vitner og mistenkte gjennom hele boka, etter min mening for dårlig krydret med oppramsinger av hverdagslivet til Maria Kallio, - helt til slutten, der det endelig begynner å skje noe dramatisk. Men det hjalp ikke. Helhetsinntrykket er og blir "i kjedeligste laget" for meg.
Igjen må jeg slå fast at de beste krimbøkene er de som også lar oss komme inn i forbryternes hoder, slik at vi får ta del i forbryternes gjerninger, ved siden av å følge noen etterforskere i hva som gjøres for å oppklare forbrytelsene.
Sist sett
