I denne boka møter vi nok en av Solstads ensomme mannsfigurer, denne gangen professor Andersen.
Under julefeiringen, som foregår i ensom majestet, blir professor Andersen vitne til et mord i naboleiligheten vis a vis ham. Han ringer ikke til politiet og i dagene etter grubler han voldsomt over hvorfor han ikke ringte. Det blir imidlertid mer og mer umulig å ringe etter som tiden går.
Så blir han kjent med mannen han mener er morderen. Han leter etter tegn til skyld, unormalitet eller annet som kan tyde på at han er tynget av det han har gjort, men oppdager ingenting. Tvert i mot ser han utelukkende normalitet, og han - og dernest jeg som leser - begynner å tvile på om det i det hele tatt har funnet sted et mord ...
Egentlig skjer det svært lite av ytre handling i denne boka. Derimot får vi innblikk i professorens tankevirksomhet, som er meget aktiv. Funderinger over store temaer som kunst, religion, Gud etc. foregår i hodet hans.
Romanen gir for øvrig grunnlag for ettertanke over hvorfor vi foretar de valg vi gjør.
Jeg likte denne boka, men savnet Kai Remlovs oppleserstemme!
Viser 20 svar.
Endelig har jeg fått lest ei bok av Solstad - klapp på skuldra til meg ;)
Jeg synes det var svært interessant å være vitne til professorens tanker, funderinger og etter hvert rettferdiggjøring av sine handlinger (eller mangel på sådanne).
Likeledes var det artig å lese om Andersens (litteraturprofessor som han er, med Ibsen som spesialfelt) syn på litteratur; Ibsens posisjon og Shakespeares oversettelser i særledeshet.
Satte også pris på turen innom Trondheim, der er jeg på hjemmebane!
Solstad er tydeligvis en forfatter som vrir og vender på språket og bruker mange ord på å si det han mener – det liker jeg. Likte også humoren i det hele; professoren ler titt og ofte av seg selv og sine tanker.
Rett og slett: et fint første møte med forfatteren, tror nok det blir flere kvelder i selskap med ham ;)
Straks ferdig med denne og føler trang til å "blogge" den litt....Jeg likte også romjuls-turen til Trondheim, han var på kjente stier der ja. Veldig mye interessant i denne romanen, den handler om mye viktig, og ikke bare det vi fornemmer på overflaten...herlig Joycisk Stream of Consciousness også..med professoren som "tankerør".... Jeg heller mot 6-ern på denne jeg
Jeg ble gledelig overrasket over at jeg likte boka så godt, var forutinntatt nok til å tro at Solstad ikke var en forfatter for meg. Det er alltid herlig når man kan ta så feil! Skjønner godt at du er fristet til å gi et høyt terningkast.
Da har jeg kladd-blogget litt på denne, nokså ustrukturert og uferdig...men ustrukturert var vel kanskje også professorens tankespinn. Interessant det der....og mordet (om det var et) var vel heller ikke vesentlig kanskje, men Andersens moralske dilemma var viktig.
Fin blogg! Det er åtte år siden jeg leste boka, så det var fint å lese dine tanker.
For meg er Solstad vår "største" (for å bruke dette rare ordet igjen) nålevende forfatter. Det virker likevel som om det er noe med ham som gjør folk skeptiske. Han er ikke så populær som han burde ha vært. Kan det være den snåle personligheten og de vrange og kontroversielle uttalelsene?
Takker...var bare et tilfelle at jeg begynte å se litt nærmere på Dag Solstad nå, bortsett fra "Gymnaslæreren" (som forøvrig skiller seg litt ut fra de andre jeg har lest nå i ettertid), har Solstad ikke stått på "menyen" hos meg...men nå fant jeg også en DVD på biblioteket som jeg skal se litt nærmere på,Mann uten fortid : en film om forfatteren Dag Solstad.
Den filmen har jeg sett to ganger, og kan absolutt anbefales. Det er alltid fascinerende å høre Solstad snakke når han får god tid og blir litt varm i trøya. Det gjelder bare å høre godt etter, for diksjonen er ikke hans sterkeste side... :)
Ja, denne filmen var veldig lærerik når det gjelder Solstads romaner og den gir også ett godt innblikk i forfatterens tanker. Jeg har jobbet litt med Mann uten fortid i bloggen min...litt hastverk så det er sikkert mye slurvefeil.
Veldig interessant å lese dette blogginnlegget! Jeg har nettopp lest Genanse og verdighet og Professor Andersens natt, og det ga mersmak.
SPOILER!
Når jeg sammenligner disse romanene, finner jeg jo en del fellestrekk hos de to hovedpersonene. Men mens Elias Rukla blir så sjokkert over sin nye innsikt at han nærmest begår sosialt selvmord, blir professor Andersen (muligens) vitne til et mord. Han føler seg knyttet til denne morderen og ur-forbrytelsen, men varsler ikke politiet. På samme måte avslører han heller ikke for noen at han ikke lenger har tro på den evige storhet i den litteraturen han underviser i. Er det kanskje dette som er det "egentlige" mordet? Mens Elias Rukla ikke greier å undertrykke fortvilelsen da han mister sin livsløgn, velger professor Andersen å tie om at han har tapt sin?
Mulig jeg drar det litt langt her...?
Nei, det er mulige tolkninger det....ofte lar forfatteren dette stå åpent...det er ingen eksakte fasit-svar.
Grundig gjennomgått og med mange gode observasjoner!
Jeg stusset også over Solstads påstand om at han ikke er interessert i å finne sin egen stil, når han så definitivt har gjort akkurat dét.
Ja, ikke sant...det med "egen stil"...han mener vel kanskje at han ikke bevisst har gått inn for den da...men man finner jo ikke maken...he,he..
Kanskje det er nettopp derfor han har det? Nå, jeg vet ikke. Men det finnes forfattere som så innbitt søker sin egen stil at de kun ender opp med å kopiere de som har lyktes tidligere.
Fint, skal se den en av dagene...Solstad var morsom i diskusjonene på Kapittel10, skulle ikke tro han alltid skriver slik ganske dystert...
Jeg har ei ulest Solstadbok liggende, det er "16.07.41". Siden du er så begeistret og anbefaler å lese bøkene hans skal jeg jammen legge min bok høyere oppe i "skal lese" haugen. Det er så bra å få lesetips, takk skal du ha.
Godt å høre! Det er en veldig fin bok, synes jeg. Solstads (tilsynelatende) mest selvbiografiske. Men favoritten er Genanse og verdighet.
Da har jeg bestilt 16-07-41 : roman, og Genanse og verdighet har jeg i lydbok, ikke hørt enda. Jeg liker alltid å ta for meg forfatterne litt mer helhetslig med konsentrert lesing av flere verker etter hverandre.
Der tror jeg at vi fant ut det samme....ikke lest så mye av Solstad, "Gymnaslærer'n" da for mange år siden, og så bestemte jeg meg for å "se" nærmere på han...17.roman ble en positiv overraskelse, og denne er jo helt genial...nå har jeg ordnet meg med alt som finnes i lydbøker, så tar jeg en skikkelig Solstad omgang. Opplevde han i Stavanger, Kapittel10 og da fikk jeg virkelig sansen for han...Nå legger jeg inn bl.a Genanse og verdighet...her er også undervisning, Ibsen, samfunnsrefs inne i bildet...spent på den.
Den har jeg hatt lenge på prioriteringslisten, lydboken er allerede lagt inn på iPhone... Leste 17.roman for noen måneder siden, kan anbefale den.