Handlingen i boka foregår i løpet av en natt i Tokio. Vi følger Mari, som sitter på cafè fordi hun ikke orker å dra hjem. Søsteren Eri gikk og la seg for tre måneder siden, og har senere ikke våknet igjen.
Stemningen i boka er dyster og surrealistisk.
Dette er ikke den av Murakamis bøker som har gjort sterkest inntrykk på meg.
Viser 6 svar.
Tynn bok, men som har så mye i seg om livet til disse menneskene vi møter i boka. Det er som en får et lite
innblikk i "dagens samfunn" og om hvordan livet kan arte seg for noen. De fysiske og psykiske plagene de er utsatt for er gjennkjennelige, det er bare å ta en titt rundt seg. Men der er også mange løse tråder uten svar.
Jeg likte denne fortellingen om hvordan en kan takle noen situasjoner i livet, det å forstå og hjelpe hverandre i gitte situasjoner.
Jeg syns den skulle vært mer oppfattene og jeg ble litt skuffa over hvor kjedelig parret utviklet seg. Den var grei, men ga meg ikke så mye.
Men Murakami er god, og jeg gleder meg til han kommer til litteraturhuset i august!
Enig, men jeg synes allikevel den er grei nok. Det finnes utrolig mange bra bøker som blekner i lys av bøker som for eksempel Kafka på stranden eller Dans, Dans, Dans. Hadde denne boka vært skrevet av noen andre ville nok leseropplevelsen vært betraktelig større.
Dette var min første Murakami - og som du sier syns jeg den var grei nok. Ikke en bok som fikk meg til å si WOW, men den ga i hvertfall en liten innføring til Murakamis' verden - som jeg kommer til å følge nærmere.
Nå er du inne på noe som faktisk opptar meg mer og mer. Når vi bedømmer en bok - er det da riktig å sammenligne den med tidligere mesterverk av samme forfatter? Eller er det mest rettferdig å bedømme den helt på egne premisser - uavhengig av hva forfatteren har prestert tidligere? Jeg er ikke i tvil om hva som er mest riktig. Like fullt havner de fleste av oss i den første kategorien ...
Må si meg enig med deg der, ja. Den ga meg liksom ikke så fryktelig mye. Murakami kan så utrolig mye bedre enn dette!