Bokelskere.no

Boken gjorde sterkt inntrykk, men personlig ville jeg ikke ha kategorisert den som erotisk. Sant nok dreier hele boken seg om sex (jeg holdt på i å si i alle tenkelige og utenkelige former), men ville man karakterisert en bok som handlet om seksuelt overførbare sykdommer som erotisk? Uten sammeligning forøvrig.

Boken slår en som veldig ærlig, hun forteller detaljert og utførlig. Språket er klassisk bra, hun "drar" historien veldig naturlig fremover. Hun trekker også en del intelektuelle sammenligninger som går på romfølelse, kunst etc Hun spør seg om det å ha sex med mange man ikke vet hvem er eller kan se (eksempelvis på et mørkt sted) er mer eksponerende ovenfor selvet enn det å ha en konversasjon med andre mennesker. Hun skriver også en del om egne følelser og fantasier.

Det som slår meg er at det er veldig lite beskrivelser av relasjonene mellom henne og andre mennesker. Disse følelsene beskrives kun i det "stille" som når hun forteller om en hun hadde et forhold til som skar henne opp med barberblad når hun sov.

Dette er definitivt ingen "hyggelig" bok, jeg føler at hun beskriver et liv som minner meg mest av alt om Alice i Eventyrland. Et sted hvor ting ikke fungerer som i den "kjente verdenen", og det å lese om dette oppfattet jeg som delvis skremmende, delvis ekkelt og delvis følte jeg en sterk medlidenhet ovenfor henne (noe som hun definitivt ikke ber om i boken)

Jeg satt også igjen med en dobbelfølelse: Boka var en sidevrenger, og jeg brukte røflig en dag med innlagte pauser underveis, på å lese den. Samtidig var ærligheten rundt eget seksualliv såpass ubehagelig at jeg aldri klarte å glede meg over de litterære kvalitetene som Millet åpenbart innehar. Boka gjorde inntrykk, kan en si...