Bokelskere.no

Din beskrivelse apellerer til meg, jeg får lyst til å lese boka! Jeg er litt usikker på om jeg bør lese Tidens elv før Stjæle hester, - hvis jeg vil ha den beste tilgode, høres det ut på flere her som om jeg bør lese om Hestene til slutt....

Ja, jeg tror nok det er lurest. "Hestene" har mer sammenhengende "action", så "elva" virker mer stillestående og sammensatt, - men jeg synes den er like fin, på sin måte. Men det kan også være lurt å ha lest noen av de andre bøkene hans først og blitt kjent med Pettersons univers. Kanskje særlig "Til Sibir", der vi får morens bakgrunn.

Takk for tipset! Jeg har nå lest både "Til Sibir" og "Aske i munnen, sand i skoa". Den siste er en novellesamling som gir en nærmere beskrivelse av farens bakgrunn og Arvids barndom. Synes han er en fantastisk forfatter!

Jeg har bare lest "Hestene" tidligere, likte den godt, og er også fascinert over denne lavmælte boka. Skjønner at jeg bør lese flere av Arvid-bøkene. Jeg likte godt scenen der han med ei sløv øks hugger over ei bjørk i hagen - som en løsrivelsesprosess. Dette er en jobb faren visstnok skulle ha gjort, kanskje dette en ting som er nevnt i noen av de andre bøkene?

Jeg kan ikke huske at dette er nevnt i noen av de andre bøkene. Men Arvid går vel på mange måter inn i samme rollen som sin far etter hvert.

Jeg vet ikke om du har lest "Jeg forbanner tidens elv" ennå, men jeg vil bare fortelle at jeg hørte den som lydbok, og det var en fantastisk opplevelse. Det var Per Petterson som leste selv, og jeg satt musestille og fikk fortalt historien bokstavelig talt med hans egen stemme, - stort! :-)

Jo jeg har lest den også. Den kan være verd å lese en gang til, så kanskje jeg prøver lydboka neste gang :-)

De fleste jeg har snakket med liker hestene bedre enn elva. :) Kanskje det er den beste av dem, jeg vet ikke helt ...

Ja, den oppfatningen har jeg også, men jeg liker "tidens elv" bedre, synes det er en mer helstøpt, stramt komponert roman som konsentrerer seg stort sett om ett tema. Den gjorde et dypt inntrykk på meg med sin inderlighet...jeg følte jeg forstod så godt hva forfatteren mente og hva hovedpersonen i boken følte. (Sikkert fordi jeg kunne identifisere meg med de følelsene)