Bokelskere.no

En god omtale av ei fantastisk bok, Ellen! Jeg syntes slutten med Siri ble litt forvirrende, men poenget ditt med at hun også hadde overskudd til å hjelpe andre ga en god mening.

Det er mye som er åpent for tolkning i denne boka, og jeg leser det som at både Jim og Tommy nekter, men på hver sin måte. Jim sier: "Det slo meg ikke før nå, her i denne kaféen inne i Lillestrøm, hvor jeg satt og spiste en sein lunsj eller tidlig middag, at jeg alltid hadde gått ut fra at noen forsto hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde og behandla meg deretter, og sjøl om jeg ikke kunne huske noen ting, kunne legene, eller mora mi, når som helst ha fortalt meg hvorfor, hvis det var det de ville, eller hvis jeg hadde villet. Men at jeg ikke ville." Han tror altså at han kan få vite, men nekter å gjøre noe for å få vite det. Er det Jim som har tent på huset for å gjøre seg fortjent til vennskapet, og så skjønner ikke Tommy det?

En veldig god bok som "vokser på en" og blir (enda) bedre med dagene.

I ettertis lurer jeg på hva som skjedde først av hendelsen på skøytebanen og det at Berggren-huset brant? Noen som husker?

Nå måtte jeg bla litt i boka siden jeg ikke husker detaljene lenger. Ser at huset brant i mai 1970 (står bl.a. på side 125 i min utgave), mens episoden på isen skjedde i desember samme år (s. 147). Siri sier at Jim begynte å forandre seg like før jul det året, og han ble innlagt på sykehuset i mars 1971. Jim har en forestilling om at man bør gjøre seg fortjent til vennskap like før han i panikk redder seg selv på isen ved å skyve Tommy unna. Det virker som dette har vært medvirkende til å utløse endringen hos ham som fører til at han havner på sykehuset?

Tusen takk, Bjørg. Jeg lånte boken på biblioteket og kunne derfor ikke sjekke selv.
Jeg er enig i det du skriver om Jim.

Du verden, - det var en spennende tanke, at det skulle være Jim som tente på huset! Jeg har tatt det for gitt at det var Tommy, - sa han ikke at han ville tenne på?
Det er et så flott sitat du kommer med, og en så forførerisk tanke: at det alltid må finnes andre - eksperter - som naturligvis forstår hvorfor man gjør noe! Men det er jo en veldig passiv holdning, og selv om Jim sier at han ikke ville fortelle, opplever jeg det ikke som en aktiv nekte-holdning, mer at han gjemmer seg i sin passivitet - om du forstår! Og hvis han også nektet, ville han vel ikke brukt tauet, - og det vet vi ikke om han gjør, men jeg synes det bygger opp til det, - vi får i hvert fall ikke vite at han ikke bruker det!
Men jeg merker jo allerede at det er en stund siden jeg leste den, og at min egen tolkning har "satt seg fast";)

Ja, Jim nekter på en annen måte enn Tommy og velger å være passiv. Jeg vet ikke om han sier at han ikke ville fortelle, men leser det snarere som om han ikke ville la de andre (som han trodde visste) fortelle ham årsaken til sammenbruddet.

Jeg satt også med et klart bilde av at det var Tommy som hadde tent på huset, helt til jeg kom til side 213 hvor det står: ...og huset vårt brant ned i mai året før, og alle trudde det var jeg som hadde tent på. Det kan jo ha vært ham som gjorde det, men det sniker seg inn en tvil på grunn av måten han sier det på.

Jims forhold til Siri forandrer seg også like før sammenbruddet. Det kan kanskje ha noe med hans mor å gjøre - kanskje hun ikke liker at de to er sammen? På s. 181 (i samme kapittel som han forteller at han trodde de andre visste) forteller han om hvordan mora mislikte hans kone og tydeligvis oppførte seg så dårlig mot henne at kontakt var umulig. Kanskje det var en generell misnøye hos henne med å måtte dele ham med en annen kvinne?

(Jeg får ikke til å lese svaret ditt samtidig med at jeg skriver dette, så jeg må svare ut fra hukommelsen. Funksjonen med å åpne skjult tekst er fremdeles veldig ustabil. Håper det blir forståelig)

Det var en skarp observasjon av deg, den setningen som åpner for at andre kan ha tent på huset! Men ellers må jeg dessverre melde pass nå og lese boken en gang til - ved leilighet - , det er for mye jeg ikke husker ordentlig. I den forbindelse vil jeg nok gjenta min innvending mot boken, at jeg syntes det ble for rotete med all hoppingen frem og tilbake, noe som bidro til at det gikk litt tregt og at tråden lenge glapp mellom hver gang jeg leste.