Spennende, absolutt! Jeg har sans for Kallentofts stil, med Malins liv og kriser som bakteppe for krimgåten (eller er det kanskje omvendt?) - og med stemmer fra det hinsidige som en slags veiviser for leseren. Men nå har jeg lest fire av bøkene hans og tror jeg setter punktum. Etter hvert dynger han på med så ekstreme effekter at selve etterforskningshistorien nesten kommer litt i bakgrunnen, og da blir noe av poenget med krimlesing borte for meg.