Jeg gir opp både boka og forfatteren. Ikke nok med det, men jeg klarer ofte også å hisse meg litt opp over forfatteren. Litt sånn 'herregud, går det an' liksom. Jeg bruker faktisk litt energi på det. Å bli fornærma over at noen kan skrive på den måten. Det gjelder spesielt forfattere som pynter seg med språk som gjør at handlingen drukner. Det skal mye til at jeg leser noe av samme forfatter igjen. Rasjonelt ser jeg at dette er skikkelig teit, men på en annen side så finnes det så mange bøker der ute som jeg har lyst til å lese.
Det finnes et unntak og det er hvis jeg får boken i gave. Jeg elsker nemlig å få bøker i gave. Bøker som betyr noe for andre. Da leser jeg nok litt annerledes. Det er ikke viktig for meg å like boka jeg får i gave - jeg liker godt at folk synes forskjellig om en bok. Men da blir lesingen min påvirket av at noen jeg liker elsker akkurat den boka. Det er fint nemlig. I seg selv.