Da jeg startet på denne boka, tenkte jeg "hva i all verden er dette?" I åpningsscenen møter vi nemlig Kim på et hotellrom i Nord-Norge, og hvor han er rammet av hukommelsestap. Han nærmer seg nå 50 år. Scenen er temmelig surrealistisk og skrivestilen er nokså ulik den Saabye Christensen pleier å bruke.
Men så tar boka seg heldigvis opp igjen når møtet mellom Kim og hans foreldre beskrives. Faren er fremdeles fordypet i kryssord, og har aldri gitt opp tanken på at undulaten Pym mirakuløst skal vende hjem igjen. Faren har dessuten blitt en skikkelig grinebiter på sine eldre dager. Han bebreider Kim for det meste, så det er ikke til å undres over at de knapt har sett Kim etter at han forlot foreldreheimen.
Så dør Kim helt plutselig, og dermed introduseres vi for de tre andre guttene fra Beatles-gjengen. Telefonen de får med beskjed om at Kim er død, blir et vendepunkt i livet for alle tre. Her er Saabye Christensen igjen på høyden! Like fullt opplevde jeg denne boka som den svakeste i trilogien. Dette går ikke på at boka er dårlig skrevet, for det er den ikke. Derimot opplevde jeg at fortellerstemmen var veldig annerledes fra de to foregående bøkene, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg ble skuffet.
Viser 6 svar.
Det spørs om ikke du har misforstått litt, eller er det meg som har det?? Kim dør jo på hotell-rommet, 49 år gammel, og hele første del av boka er en slags "reise i dødsriket på jakt etter svar og hvile" - eller noe sånt. Så både faren og Pym og hele gjengen som er med i den første delen, er døde.
For øvrig en meget bra bok, og fantastisk skildring av noe som ingen vet hvordan er før man har prøvd det selv....døden... Og morsomt å treffe egjen de andre gutta, og se hvordan det er gått med dem...hvem skulle f eks tro at Seb skulle havne der han havnet!
Er det viktig å ha lest Beatles og Bly (?) før man leser Bisettelsen? Jeg har ikke lest noen av dem.
Eller vil dere heller anbefale at jeg leser en helt annen bok av forfatteren?
Jeg tror ikke jeg selv ville fått noe ut av "Bisettelsen" dersom jeg ikke hadde lest de to andre bøkene først. Ellers kan jeg anbefale "Maskeblomstfamilien" (sterk!) og "Modellen" - de beste bøkene jeg har lest av Saabye Christensen i alle fall ...
Jeg hadde ikke noe utbytte av denne boken, og var veldig skuffet da jeg leste den. Nå når jeg har fått forklart hva det egentlig gikk i kan jeg jo forsøke på nytt.
Jeg fikk faktisk mer ut av denne enn Beatles og Bly.
Synes det er modig av Saabye å fullføre triliogien på denne måten. Utviklingen av fortellerposisjonen (som jeg synes viser seg mellom alle tre) speiler tidsaspektet også i fiksjonstiden.
Sist sett
