Endelig kom oppfølgeren til "Vindens skygge", og jeg gledet meg stort til å kaste meg over boka. Vi befinner oss i tiden før handlingen i "Vindens skygge", fremdeles i Barcelona, på 1920-tallet. David Martin er 17 år og løpegutt i en avis. Hans store drøm er å skrive en udødelig roman, og da han får muligheten til å skrive en føljetong i avisen og at på til lykkes, er det noe som forløses i ham.
Senere får David i oppdrag å skrive en bestselgerroman, og han inngår i den forbindelse en pakt med den desillusjonerte forfatteren Andreas Coreli. Dette angrer han senere dypt på, for forbindelsen koster ham dyrt og ingenting går etter planen.
Ting begynner virkelig å ta av den dagen Isabella dukker opp i Davids falleferdige tårnbygning, og ønsker å bli hans sekretær. Noen er ute etter David, og spørsmålet er om han skjønner det før det er for sent.
Boka startet storveis, men etter hvert syntes jeg den flatet ut. Mye av det som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg i "Vindens skygge", manglet rett og slett. Etter hvert ble jeg også sittende å irritere meg over språklige lettvintheter og banaliteter. Alt i alt en over middels grei bok og kanskje vel så det, men den lever etter min mening dessverre ikke opp til "Vindens skygge". Ivar Nørve gjorde for øvrig en strålende jobb som oppleser!
Viser 11 svar.
Etter mi meining har Engelens spill fått mange ufortente lunkne anmeldelsar. ”Alle” hylla Vindens skygge og stemninga og magien der; eg tykkjer Engelens spill har mykje av det same: Dette er ei spenningsbok, ei eventyrforteljing, eit magisk drama med eit frodig persongalleri. Her er mystiske personar, skumle hus og gater, romantikk og begjær, hat og hevn, drap og død.
Zafon sin stil, det levande språket og leiken med ord og setningar er til å humre av i begge bøkene.
Lydbokversjonen av Engelens spill er svært bra. Ivar Nørve gjer ein fantastisk innsats som opplesar, - nesten like fantastisk som Kai Remlov som les Vindens skygge.
Terningkast 5 frå meg.
Takket være Ivar Nørve ble denne boka fullført i mine ører.
Litt for mye blod, litt for mange plutselig døde mennesker, litt for mye mystikk og merkelige (og overnaturlige) hendelser og forunderlige vendinger... - en reise gjennom verdener befolket av uvirkelige mennesker eller vesener som finnes, - eller kanskje ikke finnes likevel...?
Hvis det er riktig som det blir sagt: at boka ikke skal filmes, syns jeg at det er mer enn merkelig, for det føles som om den er skrevet for å bli nettopp det: en slags mystisk skrekkfilm som ville glede dagens spiritister og mystikere.
Som om jeg skulle sagt det selv! :-)
Har akkurat avsluttet denne boken,og må si meg helt enig med deg i at dette ble vel mye død, overnaturlig og ikkemenneskelige vesener. Sitter igjen med en følelse av at denne romanen kunne jeg gjerne ha latt være å lese. Den ble alt for dyster, og satt ofte og tenkte at dette har jeg da lest før. Og da tenker jeg ikke på Sempere & sønner eller De glemte bøkers bibliotek. Nei, dette ble en gedigen nedtur etter "Vindens skygge."
Jeg liket boka, men jeg likte Vindenes skygge bedre, selv om det er mange år siden jeg leste Vindenes skygge. Både Vindenes skygge og Engelens spill var litt tunge å lese syntes jeg. Veldig sjeldent jeg bruker over 1 mnd på en bok. Men kan kanskje også ha noe med at leselysten generelt går litt opp og ned.
Nå er det lenge siden jeg leste den - det kan ikke ha vært noen minneverdig leseopplevelse siden jeg ikke husker stort av handlingen. Men jeg husker iallfall hvor skuffet jeg ble!
Ikke enig i at dette var en dårlig oppfølger til "vindens skygge". Leste den ferdig i løpet av et par dager. Likte veldig godt at bokhandlerfamilien Sempere er omtalt i denne boken også, og at vi får høre mer om de glemte bøkers kirkegård.
Jeg er helt enig..jeg også gledet meg til "oppfølgeren", men jeg må si at jeg ble ganske skuffet. Boken var grei nok, men jeg synes det ble litt rotete og krampeaktig. Likte den bare heeeelt middels!
Var kanskje ikke et godt kjøp jeg gjorde i dag likevel? Håper å bli positivt overrasket etter å ha lest mye negativ kritikk her inne.
Tenker det samme som deg. Ble helt oppslukt av Vindens Skygge, og var derfor skeptisk til å lese oppfølgeren ettersom jeg var redd for å bli skuffet. Fant den nylig billig på et bruktbokmarked, og bestemte meg for å gi den en sjanse likevel. Håper den ikke er så ille som mange her inne sier. Kan kanskje passe som lettvint påskekrim?
Nå er jeg halvveis i boka, og fremdeles ikke skuffet. Håper resten er like bra!
Sist sett
