Georgias garnbutikk er møtested for kvinner på jakt etter nye strikkeoppskrifter. Praten går livlig for seg over en kopp kaffe, og etter hvert bestemmer de seg for å starte en fredagsstrikkeklubb.
I begynnelsen møtes kvinnene faktisk for å strikke, men etter hvert som de blir bedre kjent og mer involvert i hverandres liv, går det opp for dem at det er mer enn bare strikkingen som binder dem sammen.
Georgia har datteren Dakota med en mann som sviktet henne under graviditeten. Plutselig dukker han opp i livet hennes etter flere års fravær for å bli bedre kjent med datteren sin. Han nærer dyp respekt for Georgia, men da det ser ut til å kunne oppstå søt musikk mellom dem, oppdager Georgia at hun har fått kreft. Da er kvinnefellesskapet godt å ha! Samtidig oppdager hun kvaliteter hos Dakotas far, som viser at han har modnet betydelig i de senere år.
Kan det bli god litteratur av en bok om strikking? Tja ... Jeg tror dette er en bok som enten går rett hjem eller som man forkaster som banal. Det spørs litt hvor man er i livet selv. Selv om dette ikke er den mest dyptpløyende boka jeg har lest, var den rett og slett koselig.
Viser 13 svar.
Eg lytta til boka medan eg heldt på med eit strikkeprosjekt. Grei nok å lytte til då, etter ein periode med "tyngre" lesestoff. Kosa meg med deler av boka. Hovedpersonane er ganske bra beskrivne, medan dei andre personane er meir stereotype, dei utviklar seg ikkje. Skildringa av forholdet mellom aleinemora Georgia og dottera er god. Det var ein uventa slutt på boka. Tragisk, men her tykkjer eg skildringa var noko overfladisk. Ei "midt på treet"-bok.
Det er komne to bøker til i serien. Eg veit ikkje dei er omsette til norsk.
Fine observasjoner som vanlig, Rose-Marie. Jeg har begynt å strikke i høst, kombinasjonen av strikking og lybok er fortreffelig, og da sto boka og lyste mot meg på biblioteket. Jeg hadde ikke noen forventninger til boka, og det hjelper. Ble inspirert til å kjøpe mer garn, og starte et julegaveprosjekt, men som litterært verk er ikke dette noen høydare... Jeg har sitert noen setninger fra boka under her, der forfatteren forsøker å trekke linjer mellom strikkingen og livet. Dype tanker er det ikke. Og slutten grep meg rett og slett ikke. Mange stereotype personer - verst er kanskje ektemannen til hun venninna. Denne boka fungerer til kos og strikking. Punktum.
http://guiritana-veranda.blogspot.com/2010/10/fredagsstrikkeklubben-kate-jacobs.html
Og dermed ble jeg klar over bloggen din, og er herved blitt følger! ;-)
Nei, dette er ikke et litterært storverk! Men koselig var boka lell! ;-)
Jeg leste boka på grunnlag av kommentarene her, at den var koselig. Jeg trengte en sånn bok. Og i starten var den det jeg ønsket meg. Det kan nesten virke som at forfatteren hadde en skikkelig god ide om rammen rundt en eller annen historie. Det som var et veldig godt utgangspunkt ble redusert til en historie uten mål og mening og rett og slett patetisk, synes jeg. For min del kunne boka vært statisk uten særlig handling. Bare for å få være inne i det koselige lille universet.
Fekk boka i julegåve for nokre år sidan, hadde nok ikkje lest den ellers. Likte boka, og blunka vekk tårer når hovudpersonen døydde. Eit uvanleg trekk frå ein forfatter!
Det skal visst komma film av denne romanen har eg lest. Julia Roberts hadde vore perfekt som hovedpersonen Georgia! :-)
Det som trakk ned for min del, var kor greit det var for ho midtlivs-karrierekvinna som skaffa seg barn med ein fyr berre for anledningen, og så ikkje ville fortella barnet/faren om kvarandre. Han vart visst berre eit middel for henne å nå sitt neste mål i livet(få barn)... :-S
Er litt usikker på hva jeg synes om denne boka. Trur kanskje jeg synes den var så koselig at jeg blei litt uvel. Samtidig som jeg jo likte den og.
Det var nok den sterkt amerikanske stemningen jeg synes var slitsom. Kan det være at oversetteren ikke klarte å vri seg løs fra amerikansk språkdrakt? Det er noe som irriterer meg ved flere amerikanske bøker jeg har lest på norsk. Det blir liksom overlessa med detaljer og ingenting overlates til fantasien. Og alt er slitsomt hyggelig...
Men som sagt: Jeg likte den og. Den har ikke sluppet taket i meg, selv om det er lenge siden jeg leste den. Og jeg har begynt å strikke igjen også...
Jeg likte den godt som en koselig bok, som noen andre her sier. Det er litt som chick-lit på en måte, men på en litt mer intelligent måte.
Utrolig koslig er den :) og den tar for seg mange kvinneskjebner i alle alder/økonomiske situasjoner. En varm og nær bok.
Ja, det var den! Jeg storkoste meg med denne boka, selv om det som sagt ikke er den mest dyptpløyende boka jeg har lest. Men det må jo ikke alle bøker være!
Sånne bøker synes jeg er utrolig vanskelig å gi terningskast til. Tror jeg må opprette en kategori til på listen min "koselige bøker" eller noe slik :-D
Dette med terningkast går ganske bra dersom du løsriver deg fra å sammenligne bøker på tvers av ulike genre. Det kan bli urettferdig i alle retninger. ;-)
Ja men problemet er jo at denne faller under genren Skjønnl, ingen genre som heter "koselig skjønnl" :D så hvis jeg gir den en femmer er det rett men allikevel feil og gir jeg den en firer så blir det feil også :)
Livet er fult av bekymringer! ;-D
;-) Da synes jeg du skal gi den en fem´er, jeg! Følg hjertet! Jeg ga den for øvrig en firer - med en litt dårlig følelse av å være for streng. Noen bøker treffer en bare så innmari! Noe i meg protesterer også mot den noe snobbete siden ved litteraturbedømmelse.
Sist sett
