Jeg trodde at jeg hadde en roman foran meg, og ble i utgangspunktet nokså overrasket over at dette nærmest var en selvbiografi om forfatterens eget forhold til Kreta. Da overraskelsen hadde lagt seg, var jeg klar til å nyte boka.
Jeg er selv Hellas-elsker, og Tove Nilsens beskrivelse av Kreta var besnærende. Jeg kunne bokstavlig talt kjenne lukten av sjø, sol og gresk mat. Det er åpenbart at forfatteren har kommet nærmere inn på lokalbefolkningen enn hva den jevne turist opplever. Dermed klarer hun også å se turistene med grekernes egne øyne. Historiene om restauranteieren Kostas, som til tross for utmerkede råvarer på kjøkkenet opplever et sviktende salg fordi ingen gidder å gå opp bakken til hans restaurant, er nok dessverre en del av virkeligheten. Istedet velger turistene de kjipe restaurantene langs stranda. Hvem sa at gresk mat er kjedelig? Like kjedelig som norsk mat, dersom det norske kjøkken utelukkende skulle vurderes etter kvaliteten på veikro-maten langs vårt langstrakte land.
Ellers var en del av forfatterens tanker rundt grekernes syn på oss turister ikke akkurat noen bombe. Noen ganger syntes jeg at jeg som leser kom vel nært inn på forfatteren, men i det store og hele balanserte hun det hele rimelig greit.
Boka var egnet til å fremkalle egne minner om mange Hellas-ferier, og fikk meg til å lengte tilbake til dette gjestfrie landet, som er omgitt av asurblått hav og brennende sol. Nettopp det vi enkle turister vanligvis lengter etter ...
Viser 3 svar.
Jeg har ikke lest boka, men det du skriver her gir meg lyst til å gjøre det. Jeg har nylig vært på Kreta, for første gang. Mitt reisefølge og jeg var veldig bevisst på å spise på forskjellige restauranter og handle i forskjellige butikker, nettopp for å legge igjen noen euro både her og der. Kun én gang spiste vi på samme restaurant to kvelder. Det var fordi den var nærmeste nabo til hotellet vi bodde på, og vi så det var få gjester der. Men maten var knallgod! Jeg fikk nå veldig assosiasjoner til det du skriver om "Kostas", som du sikkert gjettet -
Vi snakket med en god del grekere. Det var tøft å høre hva de fortalte om økonomiske bekymringer. Personlig syntes jeg det var hjerteskjærende å se 10-11 år gamle barn sitte i gågata sent om kvelden å forsøke og selge ting.
Jeg skal til Kreta om få uker. Vi må jo støtte grekerne nettopp nå! For øvrig skal jeg prøve å ta med meg grunnstemningen fra Tove Nilsens Kreta, som jeg ellers kjenner igjen fra mange andre øyer jeg har vært på i Hellas. ;-)
Helt enig; dette er helt klart tiden for å legge igjen feriepengene i Hellas. God tur! :-)
Sist sett
