Bokelskere.no

I bokas åpningsscene våkner jeg-personen, en forfatter, opp ved lyden av en mann som har trengt seg inn i hennes soveværelse. Utenfor huset hennes står fremtidige romanfigurer i kø for å få en rolle i bøkene hennes, og denne mannen har sneket i køen. Han er desperat ute etter et liv og en historie.

Mannen er Alvar Eide, en unnseelig mann, som pliktoppfyllende møter opp på jobb i et kunstgalleri hver eneste dag. Er det av ondskap eller har romanen tatt makten over henne når forfatteren utsetter Alvar for den ene prøvelsen etter den andre? Hun introduserer nemlig en ung narkoman kvinne i livet til Alvar, Etter hvert utnytter hun ham til siste trevl, og Alvar klarer ikke å sette foten ned for henne. Men tross alle prøvelsene og den fortvilelsen disse medfører, er Alvar aldri i tvil om at det han egentlig vil er å leve. Selv ikke da han er på randen av selvmord, tviler han. Til slutt må forfatteren gripe aktivt inn i et forsøk på å forhindre den rene katastrofe. Vil hun klare det?

Dette er en av de merkeligste krimbøkene jeg noen sinne har lest! Samtidig var den besettende og jeg klarte ikke å stoppe før boka var ferdiglest.

Enig i det du skriver her Rose-Marie, men dette er jo forsåvidt en roman og ikke en kriminalroman :)

Grepene Fossum har tatt i denne var jo facinerende, med romanfiguren som stadig kommer på besøk til forfatteren. Og så får man jo så vondt av stakkaren som ikke greier å si nei til alle urimelige krav. Mer Karin Fossum, takk...

Jeg har rett og slett avbrutt hele greia. Men har vel heller bare fått bekreftet av lydbøker ikke er noe for meg. Jeg klarer ikke å bli fengslet i det hele tatt og kjenner jeg blir så utrolig rastløs. Men er ikke fremmed for at jeg låner den i papirformat, - ikke minst for å sjekke om mine fordommer mot lydbøker holder stikk...

Jeg har rett og slett avbrutt hele greia. Men har vel heller bare fått bekreftet av lydbøker ikke er noe for meg. Jeg klarer ikke å bli fengslet i det hele tatt og kjenner jeg blir så utrolig rastløs. Men er ikke fremmed for at jeg låner den i papirformat, - ikke minst for å sjekke om mine fordommer mot lydbøker holder stikk...

Nå vil jeg ikke akkuratt kalle dette en krimbok, da.

Men jeg også likte denne. Det er ikke akkuratt blitt en favorittbok, men jeg er sikker på at jeg kommer til å huske den lenge.