I bokas første del - Storm i juni - skildres tyskernes innmars i Frankrike i 1940. Vi følger flere familiers desperate flukt fra Paris. Ulikhetene mellom de rikes, middelklassens og de fattiges måte å takle situasjonen på, er beskrevet både med alvor, varme og humor.
I bokas andre del - Dolce - følger vi livet i en liten fransk landsby etter at okkupasjonen er et faktum. Viktigheten av å holde fienden på avstand balanseres hårfint med bruk av kløkt for å oppnå fordeler overfor tyskerne, slik at krigen på et vis blir til å holde ut.
Dette er en av de beste romanene jeg noen sinne har lest! Det burde vært mulig å gi terningkast åtte. Nemirovsky skriver som en gud. Litterært er dette intet mindre enn et mesterverk! Det er tragisk at hun aldri fikk anledning til å fullføre sitt storverk fordi hun som jøde selv ble offer for krigens mest uhyggelige skjebne.
Viser 10 svar.
Jeg slutter meg til alle lovord her! Krigen og de historiske hendelsene er skildret akkurat dyptgående nok til å danne bakteppe for relasjonene mellom høyst ulike mennesker. Personskildringene er meget gode, noen av dem riktignok litt stereotype i mine øyne: Her er den griske, den pompøse, den falske, den brutale osv. - men ingen av dem er helt uten forsonende trekk.
Pussig, forresten, at boka har fått tittelen "Storm i juni", når den egentlig består av to bøker som inngår i Fransk suite. Riktignok en kortere suite enn forfatteren hadde lagt opp til -.
Oi, denne ligger halvlest på nattbordet og der har den ligget en stund... Jeg må ta den fram igjen skjønner jeg! Så langt er det forfatterens egen historie som har grepet meg mest.
Jeg likte også veldig godt hvordan hun skildrer en slik voldsom, opprivende og skremmende tid i et såpass lavmælt språk. Det er store følelser som skildres, men det gjøres i et lett og enkelt språk som er detaljrikt, vakkert og svært levende, men ikke fylt av patos eller sentimentalitet. Så beskriver hun jo også selv i notatene bak i boka hvordan de historiske hendelsene ikke skal være fokus, men danne bakgrunn for menneskelige møter slik de skjer hver dag.
Jeg tenker at det egentlig er menneskelighet som er det boka handler om, fordi hun aldri beskriver menneskene svart/hvitt. At en jødisk forfatter i 1941-42, utsatt allerede for mange ydmykelser og restriksjoner og i stadig frykt for fengsling, kan beskrive tyske okkupanter som noe mer enn fienden, gjør svært dypt inntrykk. Det gjør også veldig dypt inntrykk å lese om hvordan disse to delene av boka skulle etterfølges av i hvert fall tre deler til. Hun hadde tenkt seg hvordan det skal gå med noen av personene utfra ulike scenarier for hvordan krigen utvikler seg.
Jeg er enig i at dette er et litterært mesterverk. Min leseropplevelse ble nok sterkt preget av det vi får vite om forfatterens skjebne i forordet og etterordet. Jeg går ut fra at alle utgaver inneholder disse. Tilblivelseshistorien kan ikke løsrives fra romanen i dette tilfellet. Da kunne man tenke seg at det kanskje ikke er fiksjonen som er så fantastisk, men at det er de dramatiske omstendighetene den ble skapt under som gjør boka så fengslende. Jeg tror ikke det er slik. Jeg tror denne romanen hadde virket veldig sterkt selv om jeg ikke hadde visst noe om forfatteren.
Jeg har akkurat fullført "Storm i juni" og kan bare si meg enig i at det var en fantastisk roman! Og jeg mener den står helt støtt på "egne" føtter, men vissheten om hvordan det gikk med forfatteren, gir jo en ekstra dimensjon til verket. Jeg er også mektig imponert over hvordan hun klarte å beholde distansen og se situasjonene fra flere sider mens hun levde midt oppe i dramaet.
Det er et på alle måter stort verk: stort anlagt med et mangefasettert persongalleri plassert i detaljert skildrete omgivelser og med svært sentrale menneskelige problemstillinger i et lett og godt språk, - utrolig bra!
Dette er ei bok mange bør lese, den gjorde sterkt inntrykk og spesiellt når jeg vet hvordan hennes liv endte.
Jeg hadde det i bakhodet når jeg las boka og derfor ble det en sterk opplevelse.
Takk og pris at manskriptet overlevde slik at lesere verden over kan ta del i denne spesielle boka.
Hjertelig takk for boktipset.
Jeg forelsket meg helt i denne her - og blir rasende hver gang jeg tenker på hva som skjedde med henne. Samtidig er det jo historien om hvordan manuset overlevde en fantastisk historie i seg selv.
Jeg er veldig enig med deg! Forfatterens egen historie overskygger omtrent alt hun har skrevet.
Ja, tenk om hun hadde fått fullført verket sitt! Denne boken var veldig veldig bra.
Morsomt at flere får øynene opp for denne fantastiske forfatteren! Har du lest flere av bøkene hennes? Jeg har lest de fire som er oversatt til norsk. Her har jeg samlet mine bokomtaler:
Nei jeg har ikke lest noe mer av henne. Har det på lista ,men etter å ha lest dine omtaler rykket de veldig fremover i køen.
Sist sett
