Linnea Ravaska er 77 år og bor på sitt lille røde torp inne i Finlands skoger. Livet kunne ha vært perfekt dersom det ikke hadde vært for at fostersønnen og hans kriminelle kompiser hver måned ankommer for å hygge seg med pensjonen hennes ...
Til slutt blir Linnea desperat. Når verken politiet eller andre kan hjelpe henne med å bli kvitt røverbanden, ser hun seg nødt til å pønske ut en løsning på egen hånd.
Paasilinna har igjen levert en strålende roman full av finsk humor og vidd, blandet sammen med en dæsj røverhistorie og spenning.
Jeg savnet Ivar Nørves oppleserstemme (det er han som har lest inn de andre bøkene av Paasilinna som har kommet i lydbokformat), men det fungerte like fullt greit med Frøydis Armand.
Viser 9 svar.
Eg er nå ferdig med å lytte til Frøydis Armand si opplesing av Den elskelige giftblandersken. Boka er full av overraskande hendingar, spenning, svart humor og tragikomikk. Mykje å le av. Av bøkene eg har lese av Paasilnna, er dette den eg har lika best.
Har akkurat lest ferdig boka nå. Syntes den var litt treg i starten, men likte den godt da jeg først kom igang med den. Likte godt den ironiske humoren, og måten hendelsene ble skildret på. Måten fostersønnen og kameratene ønsket å ta livet av giftblandersken, mens giftblandersken ønsket livet av de andre, og hvordan guttene mislyktes hver gang, mens giftblandersken lyktes i sine forsøk.
Fint å høre at det er flere som har lest inn Paasilinnas bøker.Det som "satte meg litt ut" ved Frøydis Armands opplesing var at hun leste de finske etternavnene på en stavete måte, ikke bare en gang men gjennom hele boken.
Denne boken var mitt første møte med Paasilinna, og etter det har jeg lest "Kollektivt selvmord". Har virkelig fått sansen for denne forfatteren. Har du lest alle bøkene hans? I tilfelle, hvilken likte du best?
Jeg har lest ganske mange, ja. Den første boka jeg leste av Paasilinna var "Harens år". En fantastisk fin, liten bok, som nesten kan minne litt om Erlend Loes "Doppler" (mann som melder seg ut av samfunnet - i Harens år er en hare sentral, mens en elg er sentral i "Doppler"). Denne boka fikk meg til å kaste meg over flere av bøkene hans. Og det virker som om populariteten av bøkene hans, som virkelig har øket betydelig de siste par årene, har gjort at flere og flere av dem er blitt oversatt til norsk. En stund vurderte jeg å lese bøkene på svensk hvis de ikke hadde kommet på norsk.
Den mest fantastiske boka MÅ bli "Den ulende mølleren"! For ikke å snakke om "De hengte revenes skog"! Jeg har skrevet bokanmeldelse på de fleste av bøkene her på bokelskere. Jeg har veldig sans for Paasilinnas humor. Han skriver om dypt alvorlige temaer, og så klarer han på et vis å gjøre historiene helt urkomiske.
Du har i alle fall mye å glede deg til!
Er halvveis i Den elskelige giftblandersken og synes den er mesterlig skrevet! Dette er også mitt første møte med Arto Paasilinnas forfatterskap - et nytt og forfriskende møte med en ny forfatter for meg! Kjøpte meg også Harens år samtidig på Mammut-salget -og den kaster jeg meg over i løpet av morgendagen!
Jeg har lest Den senile landmåleren og fikk veldig sansen for Paasilinna, så jeg skal lese alle bøkene hans etterhvert. Foreløpig ligger De hengte revenes skog og Den elskelige giftblandersken her og venter! Medn jeg har også lest en bok som jeg vil anbefale på det sterkeste og som ikke er oversatt til norsk. En svensk forfatter som heter Jonas Jonasson og boken heter "Hundraåringen som klev ut genom fönsteret og försvann". Den er helt fantastisk fantasifull og minner veldig mye om Paasilinna!
Den boka du nevner av Jonas Jonasson skal jeg virkelig merke meg! Takk for tipset!
Ja, den burde du glede deg til! Nå har jeg vært på ferie og det betyr mye lesing. Jeg har bl.a. lest Den elskelige giftblandersken og De hengte revenes skog. Det var fin ferielektyre! Man sitter jo og ler høyt for seg selv. Flyplassventing og flyreiser går adskillig fortere med slike bøker!
Sist sett
