Jeg kan godt tenke meg at det ville vært litt slitsomt å lese denne boka, men som lydbok var den en fornøyelse! Per Frisch holder et heseblesende tempo gjennom hele boka, og han og boka kler hverandre godt.
Vi følger en mann, som gjennom en rekke løgner sikrer seg oppdraget med å lage en brosjyre om Finland - en brosjyre som skal få nordmenn til å ønske å reise til dette landet. Problemet er bare at han hater vann og forandring. Dessuten har han aldri vært i Finland og har ikke annet enn klisjeer å bygge på. Mens han sliter med å få brosjyren til å ta form, trekkes vi med i tankestrømmene hans - fordommer om finnene, alle angstene hans og et utall av digresjoner om det meste. At det må ende med katastrofe, burde ikke overraske noen ...
Den som ikke trekker på smilebåndet av denne boka, eier ikke humor ... er min dristige påstand ...
Viser 3 svar.
Er så rart med Erlend Loe, for mens Doppler fekk meg til å le meg skakk, så har eg til no ikkje ledd eingong. Les boka i rein trass og stahet. Har berre 30 sida igjen og gleder meg til å byrje på neste bok.
Jeg har heller ikke ledd. For fem-seks år siden hadde jeg nok ledd. Ledd så det sang. Men etter dopper og l og litt universitetsgang virker innholdet så uvesentlig.
Jeg slutter aldri å bli fascinert av hvor forskjellig ulike lesere kan oppfatte en og samme bok!
Jeg hørte denne boka som lydbok, og det var forfatteren selv som leste. Jeg innbilder meg at det hadde vært tyngre å lese den "på ordentlig" fordi Erlend Loe bryter alt jeg forbinder med norske regler om setningsoppbyggelse og tegnsetting i denne boka. ;-)