Denne boka fengslet meg fra første side. Temaet er en manns livslange kjærlighet til en kvinne ("Rampejenta") han kun får i korte perioder av livet. Hans lidenskapelige følelser for henne er til stede hele livet, selv om hun bare dukker opp i livet hans i korte glimt.
Llosa skriver vanvittig bra, og jeg gleder meg allerede til den nyeste boka hans som allerede nå er i salg!
Viser 8 svar.
Jeg likte også denne boka godt. Jeg leste den på vei til og i Peru da jeg var der i påska. En spennende historie, og velskrevet som Llosa kan det.
Denne boken inneholdt det jeg krever av en god bok. Llosa skriver akkurat passe detaljert, fargerikt og flytende. Det er nok handling til at jeg er engasjert gjennom hele boken samtidig som han også danner en historisk ramme med faktaopplysninger så man lærer litt. Jeg likte den veldig godt!
Dette er verdenslitteratur, bokstavelig talt. Boka er inndelt i sju kapitler, og den geografiske plasseringer endrer seg stort sett i hvert kapittel; Lima, Paris, London, Tokyo, tilbake til Paris og Lima igjen og til sist Madrid, med svippturer til Frankfurt, Brussel, Moskva, Helsinki, Berlin, Kairo, Lagos (kanskje) og Seoul. Hovedpersonen kommer fra Lima og hans store drøm er å flytte til Paris og leve et rolig liv der resten av livet. Han er språkbegavet og jobber som tolk og oversetter, et yrke som passer perfekt til rammen Vargas Llosa har lagt til denne lidenskapelige kjærlighetshistorien. En tolk kommer aldri med egne meninger, oppgaven består i å gjengi innhold så korrekt som mulig uten fortolkninger. Simultantolker reiser mye, og omgås folk på reisefot. El jinete polaco (Den polske rytter) av Antonio Muñoz Molina har også en tolk i hovedrollen, og også han strever med rotløsheten som yrket og reisinga medfører. Disse to bøkene har flere likheter - begge viser en inderlig kjærlighetshistorie, om enn mer uforbeholden hos Muñoz Molina, Vargas Llosa legger inn en uendelig rekke forviklinger. Vi følger altså to personer der han er forelsket i henne gjennom mange år, uansett sett om hun lyver, stikker av, sårer han på det groveste, og skifter identitet stadig vekk. De kommer begge fra fattige kår, hun verre enn han, og hennes store drøm er å gifte seg til penger. Temaene vi møter er uforbeholden kjærlighet, troen på at penger gir lykke, og moralen er penger ikke er alt, man må ha noen å være glad i. Språk er sentralt, og i tillegg til alle språkene tolkene snakker, møter vi en gutt som er stum inntil han plutselig snakker to språk. Vi lærer en god del om Peru, noe om swinging London, Paris og Madrid er også flott beskrevet.
Det blir helt klart mer Vargas Llosa her også - på original :)
Fantastisk bokomtale! Jeg får jo faktisk lyst til å lese boka på nytt! ;-)
Eg starta med lydboka denne gongen, lesen – med få feil i fransk og spansk og engelsk og andre språk som namn kjem føre på – av Duc Mai-The, som fint formidlar hovudpersonens opplevingar med – og utan! – “rampejenta”. På ein måte er dette ein roman om den store kjærleiken, som i Gabriel García Márquez’ “Amor en tiempos de cólera”, men langt svakare, og hos Paulus, den som held ut alt - men det blir lite truverdig. Lidenskap, svik og oppreising, ikkje så altfor originalt skildra. Og nye svik. Fengslande – og altså utruleg lite sannsynleg. Altfor mange tilfeldige møte, skulle ein tru. Men så interessant, då, at forteljaren er tolk og omsetjar; han driv det ikkje til noko eige i livet, noko å stå for – og så er det til og frå med denne jenta. Forfattaren byggjer opp og byggjer opp, og jenta kjem – og går – og riv ned alle voner. Men så skjer det “metamorphoses” med både henne og han; jenta er litt meir ærleg på slutten, og “Metamorphoses” er nettopp tittelen på ei danseoppsetjing som endrar kursen for Ricardo, i alle fall er det vel slik dette innslaget kan tolkast, utan at det blir ein integrert del av handlinga. Men er det nobelprisklasse over dette? Nei, eg synest ikkje det. Ei fengslande historie som ikkje heilt er til å tru på, og heller ikkje særleg meir. Likevel er eg fullt bestemt på å ta romanen på spansk med det fyrste og gi han ein ny sjanse. Så fint grep om omsetjinga desse Risvik-folka har, forresten – skikkeleg gode norske uttrykk som passar så godt i samanhengen.
Dette er min første Vargas Llosa-bok. Vurderer også å ta den en gang til på spansk. Er nysgjerrig på hva "svulstig pjatt" og "stusling" er originalspråk. Man får respekt for oversetterjobben her, både gjennom å lese oversettelse og fordi hovedpersonen jobber som oversetter :)
Jeg "leste" den også som lydbok - Duc Mai-The er min favoritt-innnleser, men denne boka ble ingen favoritt. Jeg trodde ikke på denne store kjærligheten.
Sikret meg denne nå på biblioteket, den må jo leses nå i Nobel-prisens navn, he,he.
Sist sett
